Hjerte-lunge-redning (HLR) er kompresjoner av brystet og innblåsninger gitt i kombinasjon som del av behandling av hjertestans hos barn og voksne. Hjertestans konstateres hos en bevisstløs person der man etter å ha gitt frie luftveier enten ikke hører pustelyder i det hele tatt eller hører svært unormal pust. Innblåsningene gir oksygen til blodet, mens brystkompresjonene gir en sirkulasjon av blod til kroppens organer.

Se også artikkelen førstehjelp.

HLR skal gis ved konstatert hjertestans og har som overordnet mål å sikre oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode. Pasienter med hjertestans har best mulighet for å overleve hvis HLR starter snarest mulig etter hjertestansen har inntrådt, og om en hjertestarter tilkobles og brukes så raskt som mulig.

Ventilasjonen kan gis som innblåsninger (munn-til-munn-metoden),  eller med mer avanserte hjelpemidler. Dette har som formål å gi blodet som sirkulerer igjennom lungene oksygen. Brystkompresjoner gjør at blodet sirkulerer til kroppens organer, men selv optimalt utført vil det bare gi omtrent 25–30 prosent av normal blodsirkulasjon. Brystkompresjoner bidrar til sirkulasjon av blod, dels ved å skape trykkforskjeller i brystkassen som trekker blod inn og ut, og dels ved at det blir direkte trykk på hjertet.

Gjeldende norske retningslinjer for grunnleggende HLR for voksne ble publisert i 2016 av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), som er Den Norske Legeforening sitt fagråd i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne.

Om man kommer over en bevisstløs person er fremgangsmåten følgende:

  1. Ivareta sikkerhet. Skadestedet må sikres slik at ikke flere blir skadet.

  2. Varsle AMK på telefon 113. AMK vil videre varsle politi eller brannvesen ved behov.

  3. Sjekk bevisstheten til den som er syk eller skadet. Dette kan gjøres ved rop og risting, og om vedkommende ikke reagerer på dette forsøke smertestimulering ved å eksempelvis gni knokene hardt midt på brystet.

    Om personen er bevisstløs sikre frie luftveier ved å løfte haken frem og bøye lett i nakken.

    Hvis personen puster normalt: overvåk pusten og legg eventuelt pasienten i stabilt sideleie.

    Hvis personen ikke puster etter at luftveien er åpnet, start hjerte-lungeredning: Plasser to hender med håndbaken midt på brystbenet og trykk deretter ned 5–6 cm. Etter de 30 første kompresjonene skal man gi 2 innblåsninger ved å løfte haken frem, hold for nesen til personen og blåse inn til brystet hever seg. Man skal deretter fortsette slik med 30:2 til profesjonell hjelp kommer til. En hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig, og denne vil gi instruksjoner på hva man som hjelper skal gjøre.

Grunnleggende HLR består av brystkompresjoner og innblåsninger, med eller uten veiledning fra telefon 113.

Ofte brukes begrepet DHLR om HLR med bruk av hjertestarter, men dette betegner et spesifikt kurskonsept fra NRR. Det finnes også andre kurskonsepter som lærer bort HLR med bruk av hjertestarter. Det er ikke nødvendig å ha hatt et kurs i bruk av hjertestarter for å bruke en slik på en reell hjertestanshendelse.

Begrepet avansert HLR brukes ofte om HLR kombinert med bruk av hjertestarter, ulike former for håndtering av luftvei, kontrollert ventilering samt administrasjon av medikamenter. Begrepet AHLR brukes ofte om denne kombinasjonen av medisinske tiltak ved hjertestans, men dette betegner et spesifikt kurskonsept fra NRR.

En rekke former for gjenoppliving av livløse mennesker har blitt forsøkt opp gjennom historien, inkludert ulike former for innblåsninger (for eksempel Holger Nielsen metoden).

HLR i sin moderne form ble lansert av Kouwenhoven og medarbeidere i 1960. I forbindelse med forsøk på hunder med hjertestans ble det oppdaget ved en tilfeldighet at ved å lene en tung elektrode på hundens bryst, oppsto en endring i blodtrykkskurven. Ved å gjenta dette flere ganger, oppsto fluktuasjoner i blodtrykkskurven lik den man ser ved normal sirkulasjon av blod fra hjertet. Forskerne oppdaget at ved å gi brystkompresjoner ved hjertestans, kunne hjertet og hjernen tåle lengre perioder uten normal blodforsyning. I tillegg ble det oppdaget at hjerterytmeforstyrrelser holdt seg lengre ved hjertestans og kunne støtes ut med en hjertestarter senere enn hos hunder som ikke fikk brystkompresjoner.

De første retningslinjene innen HLR ble publisert av American Heart Association i 1966, hvor munn-til-munn og brystkompresjoner var sentrale elementer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.