Hoggorm hunn, Vipera berus.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Hoggorm (foto)

Hoggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Hoggorm, Vipera berus, av den sorte varianten med loddrett pupill og et stort skjell over øyet som danner et slags øyenbryn. Foto: Thor Håkonsen. Gjengitt med tillatelse.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hoggorm er en krypdyrart i familien hoggormer. Den er Nord-Europas eneste giftslange, med ett par gifttenner forrest i overkjeven.

Faktaboks

Også kjent som
huggorm
Vitenskapelig navn
Vipera berus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Hoggorm
Hoggorm, Vipera berus blå hann, Gjennestadvannet i Stokke 8. april 2017
Hoggorm
Lisens: CC BY SA 3.0

Vanlig lengde er mellom 50 og 70 cm, men den kan en sjelden gang bli opptil 90 cm lang. Vekten er 150–200 gram. Hunnen er noe større enn hannen. Oversiden varierer fra lys grålig til brunlig, brunsvart og helt svart. Den har et mørkt siksakbånd langs ryggen. På hodet sitter noen mørke og lyse flekker og en mørk stripe bak øynene. Undersiden er som regel mørk.

Levevis

Hoggormen holder til i både fjell- og sletteland, helst på tørre, varme steder – hos oss oftest i solvendte lier og rasmarker, ofte på lyngheier og myrer. Den lever i jordhuler, steinrøyser og lignende, og kommer gjerne frem for å sole seg. Den fjerner seg nødig langt fra skjulestedet. Hoggormen går helst på rov på varme dager. I kaldere strøk, som i Norge, ligger den i dvale om vinteren – som regel flere, opptil flere hundre dyr sammen.

De kommer ut av vinterkvarteret allerede i februar–mars i visse deler av landet, og parer seg kort etter. I august–september får hunnen 5–12 unger som er 14–20 cm lange. Moren bryr seg ikke om ungene, som med det samme de er født kan drepe små dyr med gifttennene. Voksne dyr lever av forskjellige mindre virveldyr, mus, fugl, firfisler, padder med mer, som blir drept omtrent momentant med hogg av gifttennene.

Effekt av hoggormbitt

Hos større pattedyr, som mennesker, fremkaller hoggormbitt som regel bare et forbigående, om enn ofte alvorlig illebefinnende; i meget sjeldne tilfeller, særlig hos små barn, døden. Giftmengden som sprøytes inn er som regel adskillig mindre ved bitt i forsvar enn ved avliving av byttedyr. Da gifttennene hos hoggormen er forholdsvis små (3–4 mm), kan dyret ikke hogge gjennom skotøy, og selv en tykk strømpe er som regel tilstrekkelig beskyttelse mot bitt.

Hoggormbitt er sjelden livstruende, men pasienten bør snarest til legebehandling, og utsettes for minst mulig anstrengelse før han kommer til lege. Omsnøring og utsuging av såret er av tvilsom verdi.

Utbredelse

utbredelse av hoggorm
Utbredelse av hoggorm (Vipera berus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av hoggorm

Hoggormen er utbredt over det meste av Europa; i sør til Nord-Italia og Balkan og i øst til langt inn i Asia. I Norge lever hoggormen nordover til Sømna i Nordland, men den er tidligere funnet i Rana. I fjellet går den til bjørkebeltet, men kan påtreffes også helt opp til snaufjellet. Bestanden varierer sterkt.

Hoggorm i folketro

Det er knyttet mye folketro til hoggormen. Over hele Europa har man ment at den tilhører den onde. Opp til vår tid har mange trodd at hoggormen henger seg opp i et tre eller en busk når den skal føde. Da faller ungene ned på bakken, og moren unngår å bli hugd av dem. Mange øyenvitner hevder å ha sett at hoggormen biter seg selv i halen og triller som et hjul.

På 1800-tallet var det vanlig tro at ormen måtte ha vann snarest mulig etter at den hadde hugd noen. Kunne den som var hugd komme først til vannet, ville hoggormen dø. Man hadde forestillinger om at giften satt i tungen eller at den hugde med tungen. Dersom man drepte en orm, ville man bli tilgitt sju (eller ti–tolv) synder, men om man skadet den, ville den hevne seg; gjerne etter mange år.

I folkemedisinen har det gjennom tidene vært brukt mange botemidler mot hoggormbitt, dels rasjonelle, dels magiske, for eksempel å legge ørevoks på bittet, skjære i bittet, brenne hoggormen og ha asken på såret. Bevergjel skulle verne mot hoggorm, likeens å nevne ormen med navn. Å drømme om hoggorm skulle være et godt varsel, men kryper den over allfarvei, sies det at det snart vil gå et likfølge der.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

hoggorm
Vipera berus
Artsdatabanken-ID
1597
GBIF-ID
5960862

Kommentarer (9)

skrev Thor Håkonsen

Hei,Vil bare (i første omgang) gjøre oppmerksom på et par faktafeil i artikkelen her. Når det gjelder farge, så kan huggormen være helt svart på oversiden - se link til bilde under.Også når det gjelder når på våren huggormen kommer ut fra vinterdvalen så bommer dere litt. De første huggormene kommer ut allerede tidlig i februar, så sant snøen ikke ligger - noe den oftest ikke gjør på bl.a vestlandet og kystnære strøk på østlandet og sørlandet. I år f.eks, så var første observasjon på sør-vestlandet ca 10.februar, men jeg observerte første i innlandet på øestlandet (Nes kommune) 8.mars. Parringstiden derimot er omtrent midten av april til midten av mai - uvilkårlig av når de kommer ut om våren. Første hanner i kamp og parring ble i år observert rundt påske. Samtidig på østlander og sør-vestlandet - selv om de første kom ut ca 1 måned før på vestlandet.mvh,Thor Håkonsen

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Thor. Takk for tips. Jeg skal høre med Jon Kristian Skei om han kan følge opp. Veldig fint med korrigeringer av feil i artiklene. Du kan også legge inn forslag til endringer direkte i teksten. På den måten vil navnet ditt synes i historikken (se revisjoner under artikkelen). For å foreslå endringer trykker du "Funnet en feil? Foreslå endring"under artikkelen, så kommer du i redigeringsmodus. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

skrev Thor Håkonsen

Beklager - glemte linken til helt sort hoggormhttps://www.flickr.com/photos/thorhakonsen/13822256694/https://www.flickr.com/photos/thorhakonsen/13849214155/in/photostream/

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei igjen Thor. Ekstremt stilige bilder! Vi bruker gjerne noen av disse om du gir oss lov. Vi krediterer som over, eller med den lisensen du måtte ønske, og lenker til Flickr-kontoen. hovde@snl.no

skrev Thor Håkonsen

Hei igjen Kjell Olav,Dere må gjerne bruke bilder fra min flickr-konto av hoggorm - så lenge dere krediterer riktig, og lenker tilbake mot flickr. Dette gjelder da kun for SNL på nett.

svarte Kjell-Olav Hovde

Så utrolig fett! Har lagt inn to bilder i artikkelen nå som en test. Er du fornøyd med presentasjon og kreditering? Valgte høyoppløselige versjoner. Om du trykker på dem forstørres bildene og teksten forskyves.

svarte Thor Håkonsen

Ser helt flott ut dette. (kan nevnes i bildetekst at øverste bilde er en hunn)

skrev Jan Sverre Knudsen

Jeg savner informasjon om hvor høyt til fjells hoggormen kan finnes. Og hvor langt nord i landet. Kan vel stå under levevis.

svarte Synøve Kamøy

Hei, Jan Sverre!

Informasjon om hvor langt nord i landet man finner hoggorm finnes under Utbredelse. Vi kan også få inn mer informasjon om hvor høyt til fjells hoggormen lever.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg