huggormbitt

Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Huggorm (foto) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Huggormbitt er bitt forårsaket av huggorm, der gift kan bli injisert i vevet. Graden av forgiftning avhenger av giftmengden, hvor på kroppen bittet er lokalisert og kroppsvekt. Barn er mer utsatt på grunn lav kroppsvekt.

Huggormgift inneholder en kompleks blanding av blant annet peptider og enzymer, og høy dose huggormgift gir mer alvorlig forgiftning. I tillegg vil immunsystemet respondere ved å skille ut en rekke kroppsegne stoffer som bidrar til symptomene, men huggormforgiftning er ikke en allergisk reaksjon.

Sårene etter et huggormbitt er oftest to røde prikker med 6–8 mm avstand. Huggormbitt med ingen eller en liten mengde gift er vanlig, og slike tørre bitt gir ofte minimalt med symptomer, men huggormbitt kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig, livstruende forgiftning.

Symptomer

Hevelse, ubehag og rød/blå misfarging omkring bittstedet er vanlig. Tidlige symptomer er ofte kvalme og svimmelhet. Stor giftmengde kan raskt gi symptomer som krever sykehusbehandling, eksempelvis blodtrykksfall som gir nedsatt bevissthet, der personen besvimer.

Lokale reaksjoner, fra bittstedet og utover til andre kroppsdeler, kan utvikles over timer og dager. De lokale reaksjonene er betydelige ved alvorlig forgiftning og vil starte med spredning av hevelsen. Ved alvorlig forgiftning kan det oppstå mange komplikasjoner som krever behandling. Ubehag som smerter og stivhet i kroppsdelen som er bitt, kan vedvare i mange uker, men avtar over tid.

Førstehjelp og behandling

Ved huggormbitt er det anbefalt å holde bittstedet høyt og å være i ro. Man skal la selve bittstedet være i fred, og ikke binde eller forsøke å fjerne gift fra sårene. Barn og personer med tidlige symptomer anbefales å oppsøke lege/sykehus. Ved alvorlige reaksjoner som nedsatt bevissthet, skal man kontakte 113. Det er fornuftig å kontakte Giftinformasjonen eller lege for diskusjon om oppfølging, også for friske voksne med relativt beskjedne symptomer.

Hvis det kun er lette symptomer som ikke utvikler seg åtte timer etter bittet, er det minimal fare for alvorlig forgiftning. Sykehusbehandlingen omfatter støttebehandling av symptomer og tegn, og utviklingen av forgiftningen følges. Ved betydelig forverring eller etablert alvorlig forgiftning kan pasienten behandles med motgift (spesifikt huggorm-antivenin).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg