Huggormbitt er bitt forårsaket av huggorm, der gift kan bli injisert i vevet. Graden av forgiftning avhenger av giftmengden, hvor på kroppen bittet er lokalisert og kroppsvekt. Barn er mer utsatt på grunn lav kroppsvekt.

Huggormgift inneholder en kompleks blanding av blant annet peptider og enzymer, og høy dose huggormgift gir mer alvorlig forgiftning. I tillegg vil immunsystemet respondere ved å skille ut en rekke kroppsegne stoffer som bidrar til symptomene, men huggormforgiftning er ikke en allergisk reaksjon.

Sårene etter et huggormbitt er oftest to røde prikker med 6-8 mm avstand. Huggormbitt med ingen eller en liten mengde gift er vanlig, og slike tørre bitt gir ofte minimalt med symptomer, men huggormbitt kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig, livstruende forgiftning.

Hevelse, ubehag og rød/blå misfarging omkring bittstedet er vanlig. Tidlige symptomer er ofte kvalme og svimmelhet. Stor giftmengde kan raskt gi symptomer som krever sykehusbehandling, eksempelvis blodtrykksfall som gir nedsatt bevissthet, der personen besvimer.

Lokale reaksjoner, fra bittstedet og utover til andre kroppsdeler, kan utvikles over timer og dager. De lokale reaksjonene er betydelige ved alvorlig forgiftning og vil starte med spredning av hevelsen. Det kan oppstår mange behandlingstrengende komplikasjoner ved alvorlig forgiftning. Ubehag som smerter og stivhet i kroppsdelen som er bitt, kan vedvare i mange uker, men avtar over tid.

Ved huggormbitt er det anbefalt å holde bittstedet høyt og å være i ro. Man skal la selve bittstedet være i fred, og ikke binde eller forsøke å fjerne gift fra sårene. Barn og personer med tidlige symptomer anbefales å oppsøke lege/sykehus. Ved alvorlige reaksjoner som nedsatt bevissthet, skal man kontakte 113. Det er fornuftig å kontakte Giftinformasjonen eller lege for diskusjon om oppfølging, også for friske voksne med relativt beskjedne symptomer.

Hvis det kun er lette symptomer uten progresjon åtte timer etter bittet, er det minimal sjanse for alvorlig forgiftning. Sykehusbehandlingen omfatter støttebehandling av symptomer og tegn, og utviklingen av forgiftningen følges. Ved betydelig progresjon eller etablert alvorlig forgiftning kan pasienten behandles med motgift (spesifikt huggorm-antivenin).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.