Felles for alle syrer er at de øker konsentrasjonen av hydrogenioner (H+-ioner) når de løses i vann, ved at syren avspalter H+-ioner. Disse ionene kan derfor oppfattes som en «fellesnevner» for syrevirkning. Hydrogenionekonsentrasjonen måles i mol/liter. En bestemt hydrogenionekonsentrasjon kan oppnås ved at vi løser en liten mengde av en sterk syre (f.eks. 1/250 mol saltsyre) eller en større mengde av en svak syre (f.eks. ett mol eddiksyre) i en liter vann. Kjemikere skiller mellom sterke syrer og konsentrerte syrer. Sterke syrer er syrer som har en sterk tendens til å avgi H+-ioner, for eksempel svovelsyre eller saltsyre, mens konsentrerte syrer rett og slett er syrer som ikke er blandet opp med vann, f.eks. iseddik, som er 100 % eddiksyre. Eddiksyre er en svak syre.

Vann er i seg selv en ganske svak syre. Dette ytrer seg ved at det også i helt rent vann finnes noen H+-ioner som er dannet ved at vannmolekyler er spaltet i H+-ioner og OH-ioner (hydroksylioner):

H2O = H++ OH

Dette betyr at konsentrasjonene av hydrogenioner og hydroksylioner henger sammen gjennom en kjemisk likevekt, slik at produktet av disse to konsentrasjonene er konstant:

[H+]×[OH]=10–14

Når begge konsentrasjonene måles i mol/liter.

Ovenstående ligning betyr igjen at til en høy hydrogenionekonsentrasjon hører en lav hydroksylionekonsentrasjon og omvendt. Altså er det alltid noen hydrogenioner til stede, selv om hydroksylionekonsentrasjonen er blitt økt ved tilsetning av en base, for eksempel natriumhydroksid (Na+OH).

Av ligningen ser vi også at i helt rent vann er både hydrogen- og hydroksylionekonsentrasjonen lik 10–7 mol/liter (kvadratroten av 10–14). 10–7 og lignende tall er kronglete å skrive, derfor foretrekker kjemikere å forenkle skrivingen ved først å ta logaritmen til tallet (-7 i vårt tilfelle) og deretter forandre fortegnet på logaritmen (til + 7). Resultatet av disse operasjonene kalles pH:

PH = -log[H+]

Alle oppløsninger av stoffer i vann har en eller annen pH, også oppløsninger av baser eller alkalier. pH kalles ofte surhetsgrad (aciditet). Ettersom vann er det viktigste stoffet på Jorden, er surhetsgraden i vann av stor betydning innenfor svært mange områder. Sure oppløsninger har lav pH, alkaliske (basiske) oppløsninger har pH over 7 (høy pH).

Hydrogenionekonsentrasjonen måles gjerne ved en elektrokjemisk metode som bygger på at spenningen over en glassmembran forandrer seg når pH på utsiden og innsiden er forskjellige. Apparaturen som brukes ved denne metoden, kalles pH-meter. For mange praktiske formål er det nøyaktig nok å måle pH ved hjelp av indikatorer, som er stoffer som forandrer farge alt etter pH i oppløsningen.

PH i blodet (veneblod) er 7,4. Kroppen holder denne surhetsgraden konstant innenfor meget snevre grenser. Senkning av pH med noen få tideler fører til acidose; økning fører til alkalose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.