Hypertermibehandling, oppvarming av kroppsdeler til 40–45 °C for å behandle kreft i det aktuelle området. Forsøk med varmebehandling av kreft har vært foretatt i flere tusen år, og har etter hvert fått en grundig vitenskapelig basis. Forskning omkring hypertermibehandling ved enkelte nordiske sentre (blant annet i Århus og Bergen) står sterkt internasjonalt. Enda gjenstår imidlertid mye klinisk utprøvning før metoden kan tas i generell bruk. Hypertermibehandling synes først og fremst å få betydning for å forbedre effekten av strålebehandling og/eller cytostatika (cellegift).

Hypertermibehandling gir større skade på kreftcellene enn på friske celler. Dette skyldes delvis at varmereguleringen i svulsten er dårligere, blant annet på grunn av langsommere gjennomstrømning av blod og lymfe i svulstvevet, og delvis en redusert reparasjon av varmeskade i kreftceller. Videre synes hypertermibehandling å øke skaden av stråling og enkelte cellegifter, blant annet ved at reparasjonsprosesser hindres mer i kreftceller enn i normalvevet.

Vevet oppvarmes ved mikrobølgeutstyr, men oppsettet er meget komplisert og krever nøye overvåking for å oppnå jevn og kontrollerbar oppvarming av dyptsittende svulster.

En spesiell form for hypertermibehandling er tilførsel og sirkulasjon av oppvarmet blod via hjerte-lunge-maskin til en underekstremitet. Dette har blitt forsøkt ved malignt melanom (se hudkreft) med spredning samt enkelte andre kreftformer. Kombinert med cellegift eller interleukin har dette gitt god effekt hos utvalgte pasienter.

Ved helkroppshypertermibehandling bruker man en generell oppvarming av hele kroppen for å øke effekten av cytostatika. Denne behandlingsformen blir ikke gitt samtidig med stråleterapi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.