Ikke-smittsomme sykdommer er sykdommer som ikke skyldes smittsomme sykdommer. Betegnelsen brukes internasjonalt om kroniske sykdommer som skyldes en kombinasjon av genetikk, miljø og personlig livsstil. Samtidig åpner begrepet for at man ikke tror det foreligger noen infeksiøs forklaring på sykdomsforekomsten, noe som igjen forutsetter at dette er forsket på.

«Ikke-smittsomme sykdommer» brukes ofte synonymt med «livsstilssykdommer». Imidlertid er det som regel «ikke-smittsomme sykdommer» som brukes i medisinsk forskning og faglitteratur.

De viktigste forholdene ved livsstil som øker risikoen for sykdom er lav fysisk aktivitet, helseskadelig kosthold, røyking og alkoholbruk. Slike forhold kalles ofte for livsstilsfaktorer.

Eksempler på ikke-smittsomme sykdommerer overvekt, høyt blodtrykk, sykdom i hjertets blodårer (koronararteriene), hjerneslag, diabetes type 2, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), artrose, flere kreftformer og rusrelaterte sykdommer.

Framvekst

I den vestlige verden gikk smittsomme sykdommer tilbake i første halvdel av 1900-tallet. Sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse former for kreft tok over som viktige dødsårsaker. Etter andre verdenskrig ble disse sykdomsgruppene de mest påtrengende medisinske utfordringene.

Fra 1950-årene ble det stadig tydeligere at sykdomsgruppene var ulikt sosialt fordelt i samfunnet, og at de til dels kunne knyttes til visse levevaner. Samtidig fant man ikke noe tydelig mønster som talte for at de var smittsomme. Denne erkjennelsen førte til at betegnelsen livsstilssykdommer ble stadig mer brukt i diskusjonen om hva som lå bak variasjoner i sykdomsforekomst.

Forekomst på verdensbasis

Verdens helseorganisasjon (WHO) angir at ikke-smittsomme sykdommer tar livet av 41 millioner mennesker hvert år på verdensbasis. Det utgjør nesten 75 prosent av alle dødsfall (2019). 17 millioner dør før fylte 70 år, og betegnes som for tidlige dødsfall. Den største andelen av disse (86 prosent) finner vi i lav- og middelinntektslandene. Disse landene har også den største andelen av alle dødsfall som skyldes livsstilssykdommer.

Hjerte- og karsykdommene utgjør hovedtyngden av de ikke-smittsomme sykdommene. Deretter kommer kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes. Om lag to millioner dør hvert år på grunn av nyresykdom knyttet til diabetes.

Disse fire sykdomsgruppene er ansvarlig for 80 prosent av alle de dødsfallene som WHO klassifiserer som for tidlige og som skyldes livsstilssykdommer.

Forebygging

Det viktigste arbeidet mot livsstilssykdommer er forebyggende tiltak rettet mot alkohol, røyking, usunne kostvaner og fysisk inaktivitet. I tillegg kommer målrettede screeningprogrammer og klinisk behandling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg