Ikter (tegning, digen ikte)

Ikter. Den digene ikten Schistosoma naematobium, hann og hunn, ca. 4 ganger forstørret.

Av /Store norske leksikon ※.

Ikter er en klasse flatormer. De har en løvbladlignende form og er noen millimeter eller centimeter lange. De kan gi sykdom hos både mennesker og dyr. Livssyklusen er som regel komplisert, med larvestadier i én eller flere mellomverter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Trematoda

De voksne iktene er endoparasitter (innvendige parasitter) hos flere forskjellige virveldyr. De kan feste seg i tarmer, blodårer, lunger og andre indre organer.

Viktige ikter

De iktene som er viktigst for mennesker hører til slekten Schistosoma og forårsaker schistosomiasis (bilharziose). Schistosomiasis er en utbredt sykdom i Afrika, og finnes også i områder av Asia og i Brasil.

En form for schistosomiasis kalt svømmerkløe eller cercaridermatitt finnes også i Norge. Denne opptrer etter bading i en rekke innsjøer. Tilstanden skyldes de små larvene (cercariene) av ikter som trenger gjennom huden. Dette er arter av ikter som normalt lever i fugler. De kan ikke overleve i mennesker, men larvene dør og kan føre til allergiske reaksjoner under huden. Larver som gir svømmerkløe forekommer blant annet i vann i Osloområdet.

Når det gjelder andre ikter, inndeler man dem ofte etter deres viktigste målorgan:

  • Leverikter: Fasciola hepatica, Clonorchis sinensis, Opisthorchis felineus, Opisthorchis viverrini
  • Lungeikter: Paragonimus westermani
  • Tarmikter: Fasciolepsis busci, Heterophyes heterophyes, Metagonimus yokogawai

Noen av disse iktene forårsaker store sykdomsproblemer, og for eksempel i Øst-Asia er millioner av mennesker infisert med den kinesiske leverikten.

Til Norge kommer hvert år noen pasienter som har pådratt seg infeksjon med schistosomer, mens man sjelden ser pasienter med andre iktesykdommer.

Diagnostikk

Iktesykdommer diagnostiseres vanligvis ved at man påviser egg produsert av iktene.

Behandling

Det finnes gode medisiner mot de fleste ikter, men i endemiske områder er det vanlig å bli infisert flere ganger. For å få bukt med sykdommen må det derfor mer langvarige og omfattende tiltak til.

Bygning

Bygningsmessig står iktene nær de frittlevende flimmerormene, men skiller seg fra dem ved at de fullt utviklede dyrene mangler flimmerhår. Iktene har sugeskåler som ofte er supplert med kitinkroker. Krokene brukes for å feste ormene til vertsdyret.

Munnåpningen sitter forrest på dyret eller på buksiden og er ofte omgitt av en sugeskål. Dessuten har iktene en sugeskål som sitter på buksiden bak munnen. De fleste ikter er hermafroditter, det vil si at de har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer.

Iktene skiller seg fra haptormark, som er utvendige snyltere på sine vertsdyr. Haptormark har flere sugeskåler og kroker på bakre delen av kroppen som ofte er ordnet i en krans.

Systematikk

Ikter deles i to underklasser: Aspidogastrea og Digenea.

Aspidogastrea

Aspidogastrea holder seg vanligvis til ett vertsdyr. De har direkte utvikling på bløtdyr, men noen har også fisk og skilpadder som mellomvert. Hos dem er hele kroppens underside omdannet til kraftige sugeskåler.

Digenea

Digenea, også kalt digene ikter, er den største og viktigste underklassen. Det finnes cirka 8000 arter på verdensbasis og cirka 70 arter i Norge. Artene innen Digenea har veksling mellom en hermafrodittisk generasjon og en eller flere hunnlige generasjoner, hvor eggene utvikler seg uten befruktning (partenogenetisk). Digeneahar altså generasjonsveksling. Digenea kan ha fra én til fire forskjellige mellomverter, hvorav den første oftest er en snegl. Digene ikter forekommer i alle virveldyr og alle organsystemer.

Utviklingen omfatter flere forskjellige larvestadier. Fra eggene utvikles en miracidium som senere omdannes til en sporocyste. Den gir opphav til redialarver som igjen utvikles til cercarier. Cercarier har hale, svømmer fritt omkring, og kan trenge gjennom huden til vertsdyr.

Generasjonsvekslingen er best utredet hos leverikter. En slekt av digene ikter, Schistosoma, omfatter blant annet noen av menneskenes farligste snyltere og er særkjønnet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

ikter
Trematoda
Artsdatabanken-ID
564
GBIF-ID
345

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg