Immunglobulin, ofte forkortet Ig, en bestemt gruppe proteiner i blodet som virker som antistoffer. Produksjon av antistoffer er av livsviktig betydning i kroppens forsvar mot infeksjoner. Immunglobulinene blir produsert av spesielle celler (plasmaceller) i lymfeknuter, milt og benmarg.

Immunglobulinene er inndelt i fem klasser: immunglobulin G (IgG), immunglobulin A (IgA), immunglobulin M (IgM), immunglobulin D (IgD) og immunglobulin E (IgE). Alle disse fem virker som antistoffer, men hver enkelt klasse har sine typiske egenskaper og funksjoner.

De fleste antistoffer i blodet tilhører denne klassen. IgG-molekylet er bygd opp av fire polypeptidkjeder, to «lette kjeder» og to «tunge kjeder». De lette kjedene er felles for alle immunglobuliner, mens forskjeller i de tunge kjedene fører til at antistoffer i de fem klassene har forskjellige kjemiske egenskaper og funksjoner.

Studier av hvordan IgG-molekyler blir spaltet i mindre biter, var avgjørende for å forstå molekylenes egenskaper. Etter spaltning av IgG med enzymet papain får man to såkalte Fab-fragmenter ("fragment antigen binding"-fragmenter) og ett Fc-fragment ("fragment crystallizable"-fragment).

På Fab-fragmentene finnes bindingsstedet hvor IgG-molekylet binder seg til sitt antigen. Strukturen for disse Fab-fragmentene er ulik i forskjellige IgG-molekyler. Det er denne variasjonen som gjør antistoffene spesifikke, det vil si at ett antistoff kun kan reagere med ett bestemt antigen. 

Etter spaltning med papain dannes det også et Fc-fragment ("fragment crystallizable fragment"). Dette fragmentet er likt i mange IgG-molekyler. I Fc-fragmentet finnes de strukturene som er ansvarlige for at IgG-antistoffer med forskjellig spesifisitet har mange felles egenskaper og samme funksjon.

Den første gangen immunsystemet møter et bestemt antigen, er det særlig IgM-antistoffer som blir produsert (primær respons). Den neste gangen immunsystemet treffer på det samme antigenet, skifter produksjonen fra IgM til IgG (sekundær respons)

Et særtrekk ved IgG-antistoffer er at de blir overført gjennom morkaken fra mor til foster. Etter fødselen tar det noe tid før barnets immunsystem har produsert en tilstrekkelig mengde egne antistoffer. IgG fra mor er derfor av stor betydning for infeksjonsforsvaret hos barnet i den første tiden etter fødselen.

I noen tilfeller kan overføring av slike antistoffer føre til sykdom hos barnet, for eksempel hemolytisk anemi hos nyfødte på grunn av uforlikelighet mellom mor og barn i Rh-systemet. Denne tilstanden kalles erythroblastosis foetalis.

IgA-antistoffer er særlig viktige for infeksjonsforsvaret på slimhinner og i tarmkanalen. De fleste antistoffene i brystmelk er også IgA. Slike antistoffer er dermed også viktige for å beskytte barnet mot infeksjoner.

Vi vet mindre om betydningen av IgD, mens IgE-antistoffer er ansvarlige for utvikling av allergiske reaksjoner

Immunglobulinbehandling vil si at man tilfører immunglobuliner til personer med immundefekter. Immundefekter er sykdommer som fører til at personen ikke kan danne tilstrekkelig med antistoffer selv. Disse pasientene har sterkt nedsatt motstandskraft mot en rekke infeksjoner, men ved regelmessig tilførsel av immunglobulin kan de få et tilnærmet normalt infeksjonsforsvar.

Moderne immunglobulinpreparater er ofte laget slik at de kan tilføres under huden (subkutant) eller ved direkte injeksjon i en vene i armen (intravenøst).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.