Immunsuppressiv behandling er behandling som tar sikte på å hemme organismens immunreaksjoner mot for eksempel transplantert vev. Immunosuppressiv behandling brukes også ved alvorlige autoimmune sykdommer. Ofte bruker man ved immunosuppressiv behandling en kombinasjon av en cellegift (cytostatikum), et kortisonpreparat og medikamenter som hemmer T-lymfocytter. Det benyttes nå også monoklonale antistoffer mot T-lymfocytter, der det er behov for meget kraftig immunsuppressiv behandling, for eksempel ved avstøtningsreaksjon.

Problemet med immunosuppressiv behandling er at den oftest er uspesifikk og derfor også demper de normale immunreaksjonene. Dette gjør at pasienter som behandles med immunosuppressive medisiner, er mer utsatt for å få infeksjoner og kreft.

De siste årene har man med hell og med små bivirkninger begynt å behandle immunmedierte sykdommer (som leddgikt, alvorlig psoriasis og kroniske betennelser i tarm) med stoffer som blokkerer T-cellecytokiner som tumor nekrose faktor alfa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.