Imprinting, genomisk imprinting eller genomisk pregning, det at ekspresjonen (aktiviteten) til et gen er forskjellig avhengig av om genet er nedarvet fra far (paternell imprinting) eller mor (maternell imprinting). Samme genvariant kan altså gi forskjellige egenskaper hos avkommet avhengig av om det sitter på et kromosom som stammer fra far eller fra mor.

Det dreier seg ikke om endring av baserekkefølgen i DNA (mutasjon), men om andre kjemiske modifikasjoner av DNA-tråden. For eksempel kan metylering og kromatin-struktur av enkelte gener være forskjellig avhengig av om genet kommer fra en sædcelle eller en eggcelle. Det er ikke klart hvor mange av menneskets ca. 23 000 gener som reguleres på denne måten. Imprinting kan medføre at et gen blir helt inaktivt. Egenskaper og sykdommer som er knyttet til slike imprintede gener, følger ikke Mendels lover (se genetikk, epigenetikk).

Ved maternell imprinting vil bærere av sykdomsgenet ikke bli syke hvis de har arvet sykdomsgenet fra mor og et normalt ikke-imprintet gen fra far, mens de vil bli syke hvis sykdomsgenet kommer fra far og et normalt imprintet gen fra mor. Sykdommen kan derfor «hoppe over» generasjoner. Imprintingen er altså reversibel sett i forhold til generasjonene: i hver generasjon oppheves imprintingen og et nytt imprintet mønster etableres.

Imprinting spiller en viktig rolle ved flere arvelige sykdommer, som for eksempel Angelmans syndrom, Prader-Willis syndrom samt ved flere arvelige kreftformer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.