Inotrope midler er legemidler som øker hjertemuskelens sammentrekningskraft slik at hjertets pumpeevne øker. Inotrope legemidler brukes først og fremst ved akutt hjertesvikt og kardiogent sjokk.

Faktaboks

Uttale
inotrˈope
Etymologi
av gresk ino-, ‘fiber-, muskel-’, og tropein, ‘vende’

Grovt sett kan de inotrope legemidlene som brukes i dag deles i fire grupper etter virkningsmekanisme:

  1. stimulering av hjertemuskelcellenes adrenerge reseptorer (adrenalin, noradrenalin, dobutamin og dopamin)
  2. hemmet nedbrytning av signalmolekyler som øker muskelstyrken inne i cellene (fosfodiesterasehemmere som amrinon og milrinon)
  3. endring av hjertemuskelcellenes følsomhet for kalsium (levosimendan)
  4. direkte påvirkning av natrium- og kaliumtransporten gjennom cellemembranen (digitalispreparater)

Stimulering av de adrenerge reseptorene har en kraftig inotrop effekt, men må tilføres intravenøst. De brukes mest som kontinuerlig innsprøyting (infusjon) ved behandling på sykehus av akutt alvorlig hjertesvikt, og til å optimalisere sirkulasjonen ved alvorlige infeksjoner og kritisk lungesvikt. Slik bruk forutsetter nøye overvåking av sirkulasjonen. Enkeltdoser, først og fremst av adrenalin, brukes også ved hjertestans. En bivirkning av legemidler med sterk inotrop effekt er at hjertets oksygenforbruk øker. De gir også en økt tendens til forstyrrelser av hjerterytmen.

Legemidlene i gruppe 2 gir sterk økning av hjertets pumpekraft, men utvider blodkarene så mye at blodtrykket ofte faller selv om hjertets pumpeevne bedres. De brukes derfor sjeldnere. De kan bare gis intravenøst, og forutsetter nøye overvåking av sirkulasjonen. Levosimendan har en virkningsprofil som likner på gruppe 2-midlene og kan muligens også øke hjertemuskelcellenes følsomhet for kalsium, selv om dette er noe omdiskutert.

Digitalispreparatene ble tidligere ansett som viktige inotrope legemidler, men brukes i dag i lavere doser enn tidligere og har da relativt svak inotrop effekt. Disse kan gis både som intravenøs injeksjon og som tabletter, og kan brukes til langtidsbehandling av kronisk hjertesvikt i tilfeller hvor annen behandling ikke er tilstrekkelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg