Insuffisiens, utilstrekkelighet. 

Begrepet brukes særlig om nedsatt yteevne hos et organ (for eksempel hjerteinsuffisiens, nyreinsuffisiens). Man skjelner mellom absolutt insuffisiens, hvor organet ikke kan oppfylle minimumskrav (for eksempel hjerteinsuffisiens i hvile), og relativ insuffisiens, hvor organet svikter når det stilles noe større arbeidskrav til det.

Betegner også manglende lukking av defekte hjerteklaffer (aortainsuffisiens, mitralinsuffisiens). Se også hjertesykdom.

Insuffient, utilstrekkelig. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.