Insuffisiens, utilstrekkelighet. 

Begrepet brukes særlig om nedsatt yteevne hos et organ (for eksempel hjerteinsuffisiens, nyreinsuffisiens). Man skjelner mellom absolutt insuffisiens, hvor organet ikke kan oppfylle minimumskrav (for eksempel hjerteinsuffisiens i hvile), og relativ insuffisiens, hvor organet svikter når det stilles noe større arbeidskrav til det.

Betegner også manglende lukking av defekte hjerteklaffer (aortainsuffisiens, mitralinsuffisiens). Se også hjertesykdom.

Insuffient, utilstrekkelig. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.