isolering

Isolering er i psykologien regnet som en forsvarsmekanisme, betegnelse for den egenskap at man tviholder på et skarpt skille i sjelelivet, spesielt mellom tanker og følelser. Isolering har mange likhetspunkter med den forsvarsmekanismen som kalles intellektualisering, men ved isolering er fragmenteringen av tanker, interesser og reaksjoner langt mer fremtredende. Klare eksempler på isolering forekommer hos mennesker som har opplevd store psykologiske traumer som ulykker, katastrofer, krig, voldtekt eller andre voldshandlinger, og som kan gi en detaljrik og nøyaktig beskrivelse av hendelsesforløpet, uten at dette ledsages av den følelsesmessige opplevelsen ved traumet.

Faktaboks

uttale:
isolˈering
etymologi:
av italiensk isolare, sammenlign isolat

Ordet brukes også i medisinen om smittevernstiltak som å avskjære individer fra omgivelsene for å begrense kontakten mellom personer med påvist smitte eller sykdom og andre mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg