juridisk kjønn

Juridisk kjønn er det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret, se Lov om endring av juridisk kjønn av 17. juni 2016 nr. 46 § 1.

En persons kjønnsidentitet er et personlig forhold som er beskyttet av retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 ifølge Den europeiske menneskerettighetsdomstol. En persons kjønnsidentitet vil også regnes som et personlig forhold som skal beskyttes etter Grunnlovens § 102 som også slår fast at enhver har rett til respekt for sitt privatliv.

Juridisk kjønn og må ses i sammenheng med folkeregisterloven (lov om folkeregistrering, 9. desember 2016 nr. 88), hvor det blant annet følger at fødselsnummeret skal endres når kjønn endres.

Endring av kjønn

For å endre juridisk kjønn må man oppleve å tilhøre det andre kjønnet enn det man er registrert med i folkeregisteret. Endringen av kjønn baseres på personens egen opplevelse av kjønnsidentitet, og det er ikke noe krav om en medisinsk vurdering eller medisinsk behandling. Det kan velges mellom mann og kvinne. Det er mulig å endre juridisk kjønn flere ganger, da det ikke er noen begrensninger i antall ganger en person kan endre juridisk kjønn.

Lov om endring av juridisk kjønn gir den enkelte mulighet til å bestemme hvilket juridisk kjønn som skal fremgå av folkeregisteret og personnummeret, og baseres på personens egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Barn

Fra et barn har fylt 16 år kan det selv søke om endring av juridisk kjønn. For barn mellom 6 og 16 år må foreldrene søke sammen med barnet. Normalt skal begge foreldre søke sammen med barnet når begge har foreldreansvar. Dersom bare en av foreldrene søker i en slik situasjon, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er det beste for barnet. Dersom barnet er under 6 år, er det den eller de som har foreldreansvar for barnet som søker på vegne av barnet om endring av kjønn. For at et barn under 6 år skal få endret juridisk kjønn, et det et tilleggsvilkår om at barnet er født med en usikker somatisk kjønnsutvikling, og dette må dokumenteres av helsepersonell.

Vergemål

Personer som er satt under vergemål etter vergemålsloven, kan selv søke om endring av juridisk kjønn

Saksbehandling

For personer over 16 år er det skattekontoret (folkeregistermyndigheten) som behandler søknader om å endre juridisk kjønn. Et vedtak fra skattekontoret kan klages på til Statsforvalteren i Oslo og Akershus. For barn mellom 6 og 16 år det Statsforvalteren i Oslo og Akershus som behandler saken først, og ved ønske om klage så må vedtaket klages på til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Konsekvenser

Ved anvendelse av andre lover og forskrifter legges det juridiske kjønnet som hovedregel til grunn der det er av betydning hvilket juridisk kjønn en person har. I de aller fleste lover og forskrifter har ikke juridisk kjønn betydning, men det finnes likevel noen eksempler, og i lovens forarbeider nevnes regler om kjønnskvotering samt bioteknologiloven som i flere bestemmelser bruker ordene «kvinne» og «mann».

Endringen av juridisk kjønn utløse ikke en rett til kjønnsbekreftende behandling.

Tilfeller hvor kjønn fortsatt spiller en rolle

Det følger av lovens forarbeider at fødselskjønnet likevel skal «legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter reglene i barneloven.»

Det følger av Lov om endring av juridisk kjønn § 6 andre ledd at regler «som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.» Dette innebærer ifølge lovens forarbeider at en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn ikke mister rettigheter som mor etter folketrygdloven kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjonskapspenger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Jørgen Dyrstad

Avsnittet "Konsekvenser" kunne vært klarere. Avsnittet sier at i noen tilfeller legges noe annet enn juridisk kjønn til grunn, og nevner spesifikt tre tilfeller som har med foreldreansvar og -rettigheter. Inntrykket er at det kun gjelder de tre tilfellene som er nevnt. Hvis dette er riktig, burde det sies eksplisitt; i motsatt fall burde det sies om det som er nevnt er eksempler, hovedtilfeller, eller liknende. Artikkelen gir inntrykk av at det juridiske kjønnet legges til grunn i alle andre tilfeller, noe som igjen kunne sies eksplisitt. Viktigere er det imidlertid å forklare hva som ligger i at juridisk kjønn legges til grunn. I de aller fleste tilfeller er jo juridisk kjønn irrelevant for anvendelsen av lover og forskrifter. Dette f.eks. i motsetning til tider da kjønn hadde avgjørende betydning ved f.eks. arv, stemmerett, osv. Artikkelen kunne nevne viktige tilfeller hvor juridisk kjønn fortsatt spiller en viktig rolle. Det hadde også vært interessant å skrive litt mer om begrunnelsen for fortsatt å ha et juridisk kjønn, når A) juridisk kjønn er irrelevant for de fleste lover og forskrifter og B) kjønnsidentitet er en privatsak.

svarte Marianne K. Bahus

Hei Jørgen Dyrstad!

Takk for nyttige innspill som er forsøkt inkludert i revidert og oppdatert tekst.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Helserett

Marianne K. Bahus
Universitetet i Agder