Kadmium, grunnstoff, kjemisk symbol Cd. Et hvitt, bløtt tungmetall. I naturen forekommer kadmium mest sammen med sink i mineraler som sinkblende og sinkkarbonat. Metallet fremstilles i forbindelse med sinkproduksjon.

Kadmium brukes særlig til rustbeskyttelse av jern og stål (kadmiering), videre til akkumulatorer og tørrelementer og i legeringer som lodde- og sveisemetall. Forskjellige kadmiumforbindelser brukes som pigmenter i malerfarger, ulike typer lakk og glasurer.

Både metallet og dets forbindelser er meget giftige. Ved inntak gjennom munnen kan kadmium forårsake alvorlig forgiftning og ved innånding av kadmiumholdig støv kan det utvikles lungebetennelse som kan ende med døden. Kadmium kan hope seg opp i nyrene, og ved kronisk forgiftning sees nyresvikt. Metallet oppløses av eddik og andre organiske syrer, og det er fastsatt grenser for hvor mye kadmium som kan avgis fra glaserte leirvarer og lignende som brukes til matvarer.

Organismen skiller ut kadmium meget langsomt, og mengden i kroppen halveres først etter 30–40 år. Ved langvarig forgiftning kan også skjelettet skades, og det blir økt tilbøyelighet til brudd etter mindre påkjenninger. Noen har også satt forhøyet blodtrykk i forbindelse med økt kadmiummengde i kroppen. Mer uskyldig er det at kadmium irriterer neseslimhinnen og kan gi kronisk snue. Ved langvarig irritasjon kan luktesansen skades eller bli borte.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.