Kaosteori, navnet på det fenomen at små påvirkninger av et system kan få store virkninger. For eksempel kan et lite strømstøt mot hjertet forandre hjerterytmen eller gi fullstendig hjertestans. Små endringer i impulsdannelsen i noen få nevroner i hjernen kan forårsake epileptiske anfall, mens store strømstøt kanskje ikke utløser målbare forandringer i det hele tatt. Slike tilsynelatende paradoksale forhold kan forklares med at vi ikke har detaljerte kunnskaper om de systemene vi studerer. Små forskjeller i startbetingelsene kan gi store og tilsynelatende uforklarlige virkninger senere (sommerfugleffekten). Ordet kaos er uheldig fordi det antyder noe tilfeldig, mens det er våre manglende detaljkunnskaper som ligger bak. En bedre betegnelse vil derfor være deterministisk kaos.

Kaoseffekter er det mange av i naturen. Det kan være uheldig å introdusere stedsfremmede arter av insekter, andre dyr og planter i et nytt miljø fordi den lokale økologi aldri vil være tilstrekkelig kjent. Virkningene kan bli katastrofale eller umerkelige når vi lager slike økologiske kortslutninger. Det klassiske eksemplet er kaninene i Australia. Vi tilfører naturen stadig flere nye stoffer som for eksempel plantevernmidler og produkter fra kjemisk industri. Det kan sammenliknes med et ukontrollert og irreversibelt eksperiment i stor skala. Virkningene kan være overraskende og uønsket, som først omtalt av Rachel Carson i hennes bok Silent Spring som bl.a. handler om fugledøden som følge av kunstgjødning og pesticider. Deterministisk kaos er årsaken til at vi ikke kan forutsi med den ønskede nøyaktighet hvordan været eller aksjekursene vil utvikle seg, og at det er vanskelig å forutsi virkningen av legemidler på den enkelte pasient, særlig når vi forskriver flere medikamenter samtidig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.