Harde kapsler består som regel av to sylindriske deler, her blank og blå. Inni kapselen er det et virkestoff i form av pulver eller granulat.
Kapsel er en legemiddelform hvor et virkestoff i dosert mengde er omsluttet av et skall, vanligvis laget av gelatin.
Kapslene kan være harde eller myke. Det vanligste er harde kapsler som består av to sylindriske halvdeler som er skjøvet inn i hverandre. Disse inneholder ofte pulver eller granulater. Myke kapsler er hele og elastiske, og de er ofte fylt med oljebasert fyll, som for eksempel trankapsler.
Kapsler gis oftest gjennom munnen (peroralt). Ordinære kapsler er beregnet til raskt å frigjøre virkestoffet for å absorberes fra magesekk eller tarm, eller til å virke lokalt i magesekk eller tarm.
Det finnes også kapsler som skal gis på andre måter en gjennom munnen. Vaginalkapsler settes inn i skjeden og virker ofte der, eksempelvis ved behandling av soppinfeksjon i skjeden. Inhalasjonskapsler brukes til å gi rett dose fra inhalatorer ved inhalasjonsbehandling av eksempelvis lungeinfeksjoner.
Kapsler fremstilles oftest i stor skala i industrien, men harde kapsler kan også fremstilles i små mengder ved hjelp av kapselapparat ved sykehusapotekene. Her kan de tilpasses spesielt til pasienten og en kan for eksempel lage kapsler med lavere doser av virkestoffet tilpasset barn.
I industriproduksjon kan man gi kapslene et overtrekk (drasjering) for å kontrollere eller forsinke frisettingen av virkestoffet. Hvis for eksempel overtrekket ikke er løselig i magesyren, vil ikke kapselen løse seg opp før den komme ned i det mer basiske/mindre sure miljøet i tarmen.
Kapsler er pakket i blister eller bokser. De bør oppbevares tørt siden gelatinet i kapselskallet kan bli klissete ved høy fuktighet.
Kapsler med modifisert frisetting er harde eller myke kapsler fremstilt med spesielle hjelpestoffer eller ved en prosedyre som justerer hastigheten eller stedet hvor legemidlet frisettes. Eksempelvis kan man designe kapselen slik at virkestoffet ikke frigis før den kommer til et sted i tarmen med en viss surhetsgrad. På den måten kan man bestemme tiden for når legemidlet skal få full effekt. For eksempel kan en slik kapsel tatt ved leggetid da gi maksimal effekt tidlig på morgenen.
Depotkapsler er myke eller harde kapsler hvor legemidler er helt eller delvis beregnet til å frigjøres langsomt og absorberes fra magesekk eller tarm. Depotkapsler kan også brukes til lokal behandling i magesekk eller tarm. Depotkapsler benyttes ofte når man behandler kroniske tilstander der en må ta legemidlet over mange år. Bruk av depotkapsler kan gjøre at man bare trenger å ta legemidlet én gang om dagen i stedet for flere ganger om dagen. Dette gjør det enklere for pasienten å bruke legemidlet korrekt slik at det får den effekten det er tiltenkt.
Enterokapsler er harde eller myke kapsler hvor legemidler er beregnet til absorpsjon ifra eller lokalvirkning i tarmen. De kan fremstilles ved et spesielt overtrekk (drasjering) av hele kapselen eller av granulatene inne i kapselen. Man kan også bruke et kapselmateriale som hindrer frigjøring av legemidler i magesekken. Enterokapsler benyttes når legemidlet kan skade slimhinnen i magesekken, eller når legemidlet ikke tåler det sure miljøet i magesekken og dermed kan brytes ned før det får gjort jobben sin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.