Karbondioksid, tidligere kalt kullsyre, kullsyregass eller kulldioksyd, en farge- og luktløs, ikke brennbar gass. Karbondioksid er sluttproduktet ved fullstendig forbrenning av alle karbonforbindelser, også ved forbrenning i levende celler. I fri tilstand er karbondioksid en meget viktig bestanddel av luften i atmosfæren. I gjennomsnitt inneholder luft 0,03 volumprosent (0,042 vektprosent) karbondioksid.

Karbondioksidgass lar seg lett kondensere til væske. Tørris er karbondioksid i fast form og har en temperatur på –78,5 °C.

Et innhold av 4–5 % CO2 i luft kan ved lengre tids innånding fremkalle bevisstløshet hos mennesker. 8 % CO2 i luft medfører etter 30–60 minutter bevisstløshet og død. CO2 er ikke i seg selv giftig, men den virker kvelende fordi det ikke blir tilstrekkelig oksygen for åndedrettet. Motmiddel er gjenopplivningsforsøk med frisk luft eller oksygentilførsel. I mindre mengder stimulerer CO2 åndedrettet, og pustefunksjonen styres av CO2-innholdet i blodet. Det CO2 som tilføres organismen gjennom karbondioksidholdige drikkevarer, har ingen skadelig virkning. Alkoholiske drikkevarer som inneholder CO2, virker hurtigere berusende enn tilsvarende CO2-frie drikkevarer.

Når vann står i kontakt med luft som inneholder karbondioksid, vil karbondioksid løses i vannet. Karbondioksid danner da en syre, karbonsyre: CO2 + H2O = H2CO3. Karbonsyre kan danne to typer av salter ettersom ett eller to hydrogenatomer erstattes av metallioner. Hvis to natriumioner inngår, kalles saltet natriumkarbonat, Na2CO3, eller soda. Hvis ett natriumion inngår, kalles saltet natriumhydrogenkarbonat, NaHCO3, eller natriumbikarbonat.

Konsentrasjonen av oppløst karbondioksid øker med andelen av karbondioksid i luften. Når vannet ikke løser mer karbondioksid, er det vanlig å si at karbondioksidets partialtrykk over vannet er det samme som dets andel (partialtrykk) i luften. Karbondioksidets partialtrykk i en væske er altså et uttrykk for konsentrasjonen av oppløst gass i væsken.

Hvis man går ut fra normale forhold, er det totale gasstrykk én atmosfære, 760 mm kvikksølv (Hg). Karbondioksidets partialtrykk i pulsåreblodet (partiell karbondioksidspenning eller pCO2, hvor p står for trykk) er 40 mm kvikksølvtrykk. Under disse omstendigheter oppløses ca. 2,75 volumprosent, dvs. ca. 2,75 ml karbondioksid per 100 ml blod. Den totale mengde karbondioksid i kroppen er ca. 46 ml. Dessuten er en enda mye større mengde bundet karbondioksid til stede i kroppen, og da hovedsakelig i form av natriumhydrogenkarbonat (karbondioksidets salter kalles karbonater), som utgjør en av blodets viktigste buffere.

Luftens innhold av CO2 er svært viktig, for det første fordi plantene er helt avhengige av CO2 som kilde til karbon, og for det andre fordi karbondioksid absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten. CO2 bidrar derved til å redusere varmeutstrålingen fra Jorden og til å øke atmosfærens temperatur, den såkalte drivhuseffekten. Forbrenning av olje og kull har ført til at mengden av karbondioksid i atmosfæren har økt med rundt regnet 15 % siden den industrielle revolusjon. FNs klimapanel har nå slått fast at det er en sammenheng mellom global temperaturøkning og menneskeskapte utslipp av klimagasser (drivhusgasser). Den globale gjennomsnittstemperaturen i 1995 er sammen med 2005 den høyeste som er registrert siden målingene begynte i 1870.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.