Kardilaterende medikament, medikament som fremkaller avslapning av blodkarenes muskler slik at karene utvider seg. Brukes ved behandling av høyt blodtrykk (se hypertensjon) og hjertesvikt (se hjertesykdom), da utvidede kar gir nedsatt motstand i kretsløpet, noe som letter hjertets arbeid. Medikamenter med kraftig kardilaterende effekt på hjertets egne kar (koronararteriene) har dessuten en viktig rolle i behandlingen av angina pectoris (hjertekrampe).

Kardilatasjon kan fremkalles på mange forskjellige måter. De viktigste medikamentgruppene som brukes i dag, er stoffer som 1) frigjør nitrogenmonoksid (NO), som så virker på blodkarenes muskler (f.eks. nitroglyserin), 2) blokkerer muskelcellenes kalsiumkanaler (kalsiumantagonister), 3) hindrer dannelse av kroppsegne karkontraherende stoffer (f.eks. ACE-hemmere), 4) blokkerer muskelcellenes alfa-adrenerge reseptorer (såkalte alfablokkere), 5) har en uspesifikk avslappende effekt på glatte muskelceller (hydralazin, magnesium), 6) påvirker blodtrykksreguleringen i sentralnervesystemet og perifere nerver (klonidin), 7) etterligner kroppsegne kardilaterende stoffer (syntetiske prostaglandiner).

Alle kardilaterende medikamenter fører til lavere blodtrykk og eventuelt svimmelhet når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling. Hos personer som allerede har et lavt blodvolum (hypovolemi) kan slike medikamenter fremkalle sirkulasjonssvikt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.