kjønnsskifte

Kjønnsskifte, et begrep som utenfra sett beskriver hva som skjer når en person "skifter kjønn" fra kvinne til mann (ofte kalt FtM av det engelske "female to male") eller fra mann til kvinne (ofte kalt MtF av det engelske "male to female").

Selv om begrepet brukes sjeldnere har det blitt mer komplekst i sitt innhold. I noen tilfeller ser vi at personer som er intersex skifter i kvinnelig eller mannlig retning. Betegnelsen vil være ItF (intersex to Female) eller ItM (Intersex to Male) etter samme mønster som det forrige eller vi ser at personer som er tildelt hunkjønn eller hankjønn ved fødselen beveger seg mot en type ønsket intersex.

Konsekvensen av slike skifter i de fleste vestlige land, er også at man formelt skifter juridisk kjønnsstatus. Det betyr endring av navn, fødselsnummer, fødselattest og andre formalia som måtte knytte en person til en bestemt kjønnskategori. Dette juridiske kjønnsskiftet krevde tidligere at vedkommende hadde gjennomgått kirurgiske justeringer i form av å fjerne kjønnskjertler og justere øvrige kjønnsorgan. I Norge og flere andre land, er ikke kirurgiske inngrep og kastrasjon lenger nødvendig . Juridisk kjønnsskifte har fra 1 juli 2016 vært selvbestemt i Norge. Allerede første året denne muligheten forelå, var det mange hundre som benyttet seg av den. Det er foreslått en tredje kategori for alle de som ikke finner seg til rette som kvinne eller mann, men i Norge er dette pr. november 2019 ikke mulig.

Sett innefra dreier alt dette seg imidlertid ikke om et kjønnsskifte, men om en bekreftelse av det kjønn en opplever at en er, men som kroppen ikke bekrefter. Derfor snakker man ikke om kjønnsskifte, men bruker begrepet kjønnsbekreftende behandling. Noen ganger omfatter denne behandlingen at en i så stor grad som mulig, ved hjelp av hormoner og kirurgi, justerer kroppen slik at den blir i samsvar med den kjønnsoppfatningen en har rent mentalt. Når denne oppfatningen deles av omgivelsene og gis en positiv verdi, er grunnlaget lagt for en positiv kjønnstilhørighet.

I de siste årene har det blitt mer vanlig ikke å gjøre noe med kjønnsorganene når en gjennomgår kjønnsbekreftende behandling. "Skiftet" bestemmes mer av den enkeltes behov enn hva samfunnet krever når det gjelder å være kvinne eller mann. Dermed ser vi overganger fra kvinne til en blanding av hva vi forbinder med kvinne og mann, eller fra mann til en liknende blanding. Noen velger seg helt ut av kjønn og blir ikke-kjønn eller på engelsk "agender".

Tidligere var det meste personer som fikk diagnosen transseksualisme (se transseksualisme) som gjennomgikk kjønnsbekreftende behandling , men nå ser vi altså mange andre som ikke vil definere seg som transseksuelle, men som ønsker større eller mindre kroppslige justeringer for at de skal finne seg til rette som kjønn i egen kropp.

Internasjonalt finnes det veldefinerte standarder for hvordan man skal behandle personer hvis kjønnsidentitet ikke samsvarer med resten av kroppen. (Se World Professional Association for Transgender Health (WPATH): Standards of Care (SOC)). Alle som har en kjønnsidentitetsoppnevelse som ikke samsvarer med det kjønn de ble tildelt ved fødselen, kommer nå inn under paraplybegrepet: Kjønnsinkongruens

Behandling

Det er mulig fra 12-13 års alder å gi såkalt "pubertetsstoppende behandling" til dem som med svært stor sannsynlighet vil trenge kroppsjusteringer senere. Dette for at de det gjelder ikke skal oppleve det vonde med at kroppen går i en annen retning enn de ønsker. På et senere tidspunkt, i 15–16-års alderen, kan en da begynne med hormontilskudd for dem som ønsker det, slik at den det dreier seg om får en pubertet som samsvarer med det mentale kjønnet. Etter man er fylt 18, vil en så eventuelt også kunne få kirurgisk behandling.

Den kirurgiske behandlingen kan omfatte fjerning eller eventuelt konstruksjon av bryster, fjerning av livmor og eggstokker, lukking av skjede og konstruksjon av penis for de som hadde kvinnekropp i utgangspunktet, eller fjerning av penis-innholdet og av testiklene og konstruksjon av skjede og kjønnslepper ved hjelp av penis- og punghud hos dem som hadde mannekropper i utgangspunktet, mens andre igjen ønsker mindre omfattende justeringer

Mange som opplever kjønnsinkongruens og ønsker mindre kroppsjustering kan oppleve å bli avviste i helsevesenet fordi de ikke vil ha det hele.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg