Kjønnsskifte, et begrep som utenfra beskriver hva som skjer når en person "skifter kjønn" fra kvinne til mann (ofte kalt FtM av det engelske "female to male") eller fra mann til kvinne (ofte kalt MtF av det engelske "male to female").

Konsekvensen av dette skiftet i de fleste vestlige land, er også at man formelt skifter kjønnsstatus. Det betyr endring av navn, fødselsnummer, fødselattest og andre formalia som måtte knytte en person til en bestemt kjønnskategori.

Sett innefra dreier det seg imidlertid ikke om et kjønnsskifte, men om en bekreftelse av det kjønn en opplever at en er, men som kroppen ikke bekrefter. Derfor snakker man nå sjeldnere om kjønnsskifte, men bruker heller begrepet kjønnsbekreftende behandling. Noen ganger omfatter denne behandlingen at en i så stor grad som mulig, ved hjelp av hormoner og kirurgi, justerer kroppen slik at den blir i samsvar med den kjønnsoppfatningen en har rent mentalt. Når denne oppfatningen deles av omgivelsene og gis en positiv verdi, er grunnlaget lagt for en positiv kjønnstilhørighet. 

I de nordiske landene er det for det meste transseksuelle (se transseksualisme) som ønsker å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling ("kjønnsskifte"), men også andre som ikke vil definere seg slik, kan ønske større eller mindre kroppslige justeringer for at de skal finne seg til rette som kjønn i egen kropp.

Internasjonalt finnes det veldefinerte standarder for hvordan man skal behandle personer hvis kjønnsidentitet ikke samsvarer med resten av kroppen. (Se World Professional Association for Transgender Health (WPATH): Standards of Care (SOC))

Det er mulig fra 12-13 års alder å gi såkalt "pubertetsutsettende behandling" til dem som med svært stor sannsynlighet vil trenge kroppsjusteringer senere. Dette for at de det gjelder ikke skal oppleve det vonde med at kroppen går i en annen retning enn de ønsker. På et senere tidspunkt, i 15–16-års alderen, kan en da begynne med hormonbehandling for dem som ønsker det, slik at den det dreier seg om får en pubertet som samsvarer med det mentale kjønnet. Etter man er fylt 18, vil en så eventuelt også kunne få kirurgisk behandling.

Den kirurgiske behandlingen kan omfatte fjerning eller eventuelt konstruksjon av bryster, fjerning av livmor og eggstokker, lukking av skjede og konstruksjon av penis for de som hadde kvinnekropp i utgangspunktet, eller fjerning av penis-innholdet og av testiklene og konstruksjon av skjede og kjønnslepper ved hjelp av penis- og punghud hos dem som hadde mannekropper i utgangspunktet.

Mange transpersoner (samlebetegnelse for svært mange i denne gruppen) ønsker deler av disse behandlingene for at de skal kunne finne seg godt til rette i kroppene sine. Deres justeringer blir på den måten mindre omfattende, men vil utenfra kunne fortone seg som et kjønnsskifte.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.