tannbyll

En tannbyll har vanligvis sitt utspring i tannens indre hulrom (tannens nerve eller tannpulpa). Dersom det i tannpulpa oppstår betennelse (pulpitt) som følge av en infeksjon, kan dette føre til at pulpa dør (nekrotiserer) og blir ødelagt. Denne infeksjonen kan så spre seg til rotspissen og gi tannrotbetennelse. Etter hvert kan bakteriene som forårsaker tannrotbetennelsen gjøre at kjevebeinet rundt tannrotspissen ødelegges og dør. Trykket fra betennelsen kan så sprenge seg mot beinoverflaten. Betennelsen når til slutt beinets overflate, som regel på kinnsiden av tannroten. Den vil da sprenge seg gjennom til bløtvevet (tannkjøttet og slimhinnen) og kan kjennes som en kul – en byll – med fingeren.

Det er ganske vanlig at tannen hvor byllen oppstår tidligere har blitt utsatt for ytre påvirkninger, for eksempel dype fyllinger, hull i tannen (karies), kronepreparering eller slag (traumer). I tillegg til tannbyll med utspring fra tannens indre hulrom, kan tannbyll også oppstå som følge av periodontitt. Da er tannens indre hulrom ikke rammet.

Prosessen er som regel svært smertefull og kan være forbundet med generell sykdomsfølelse som feber og uvelfølelse.

Behandling hos tannlegen består i å stikke hull på byllen for å gi avlastning for infeksjonen. Ofte kan dette være smertelindrende fordi trykksmertene forsvinner. Deretter vurderes det om tannen skal rotfylles eller trekkes. Det kan være grunnlag for å gi antibiotika i tillegg til den mekaniske behandlingen av tannbyllen.

• munnhulesykdommer
• rotfylling
• byll