Det finnes en lang rekke ulike klageordninger innenfor helsesektoren. Mange av disse er omtalt i pasientrettighetsloven av 1999. De ulike tjenesteytere, pasientombudene, fylkesmennene og Helsetilsynet i fylket vil kunne gi nærmere opplysninger om aktuelle klageordninger i gitte tilfeller.

Klager over ikke oppfylte krav om helsehjelp, f.eks. avslag på søknad om pleie- og omsorgstjenester, skal primært rettes til tjenesteyter, i dette tilfellet kommunen. Dersom man ikke får medhold i sin klage, kan man påklage vedtaket videre til Helsetilsynet i fylket. Dette er en klagetype som behandles etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Klager over ikke oppfylte krav om spesialisthelsetjenester, f.eks. behandling i sykehus, rettes i første hånd til helseforetaket. Dersom man ikke får medhold der, går klagen videre til Helsetilsynet i fylket.

Dersom man mener at undersøkelse eller behandling har vært i strid med kravene i lovgivningen, f.eks. faglig uforsvarlig, kan pasienten, eller den pasienten gir fullmakt, rette en anmodning til Helsetilsynet i fylket om vurdering av forholdet. Helsetilsynet skal da vurdere saken ut fra kravene i helselovgivningen. Dersom det kan være grunnlag for videre oppfølging overfor enkeltpersoner f.eks. i form av formelle reaksjoner som advarsel eller tilbakekalling av autorisasjon, blir saken overført til Statens helsetilsyn. Beslutningen som fattes av Helsetilsynet i fylket kan ikke påklages. Dersom Statens helsetilsyn fatter vedtak om advarsel eller tap av autorisasjon, kan helsepersonellet påklage dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd.

I noen tilfeller kan Helsetilsynet i fylket påpeke svikt og mangler ved tjenesteytingen og anmode tjenesteyter om å endre sin praksis uten at forholdet blir oversendt til Statens helsetilsyn. Det gjelder særlig saker der svikten kan tilbakeføres til forhold ved tjenestesystemet mer enn det enkelte helsepersonells yrkesutøvelse. Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket kan på eget initiativ ta saker til behandling, f.eks. med utgangspunkt i mediaoppslag og tips fra pasienter. Slike saker blir behandlet etter samme prosedyrer som anmodninger fra pasienter. Klager som blir satt frem for Statens helsetilsyn, blir vanligvis oversendt Helsetilsynet i fylket for behandling i første instans.

Erstatningskrav skal i de fleste tilfeller fremsettes for Norsk Pasientskadeerstatning. Unntatt herfra er erstatningskrav overfor private tjenesteytere, som ikke dekkes gjennom denne ordningen. Slike krav må fremsettes direkte overfor tjenesteyter. I slike tilfeller kan det være nyttig med hjelp av advokat.

Anmeldelser av eventuelle straffbare forhold i helsetjenesten skal på vanlig måte fremmes for politiet. Politiet vil om nødvendig samarbeide med Helsetilsynet om etterforskning av saken. Saker vedrørende dødsfall på grunn av mulig feil ved ytelse av helsetjenester skal også alltid meldes til politiet.

Klager over tvangsinnleggelser i psykisk helsevern skal fremmes for kontrollkommisjonen ved den aktuelle institusjonen. Klager over tvangsbehandling med legemidler skal derimot forelegges fylkesmannen.

For en del spesielle problemstillinger gjelder særlige klageordninger. Dette gjelder f.eks. krav om innsyn i journal, retting av journal, avslag på søknad om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. uke, særfradrag for store sykdomsutgifter ved ligningen, helsekrav for førerkort samt helsekrav for arbeidstakere i petroleumsvirksomheten, på skip og innen luftfart. Fylkesmannen kan gi informasjon om disse. For klager som omhandler forholdene i helsetjenesten, kan pasientombudene gi råd og hjelp med å fremme klagen. I mange tilfeller kan det være aktuelt å søke hjelp hos advokat.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.