Kloning, frembringelse av kloner. Resultatet av kloningen er en ansamling av molekyler, celler eller organismer som er tro kopier av utgangscellen eller utgangsorganismen.

I laboratoriet kan man fremstille kloner så vel av bakterier som av dyrkede celler fra planter eller høyerestående dyr ved fortynnings- og utvelgelsesprosedyrer, såkalt reproduktiv kloning.

Forsøk på kloning av dyr som naturlig formerer seg ved kjønnet formering, skjer ved at kjernen fra en kroppscelle hos det dyret som skal klones, føres inn i en eggcelle hvis kjerne på forhånd er fjernet. Kjernen fra kroppscellen inneholder all den genetiske informasjon som skal til for at dyret skal kunne utvikles. Siden alle arveanleggene skriver seg fra det dyret som skal klones, vil klonen til forveksling ligne dette. Ved vanlig, kjønnet formering skriver den genetiske informasjon fra så vel far som mor, og ligner derfor på begge, men er ikke helt likt noen av dem.

Under visse laboratoriebetingelser og ved bruk av mikromanipulasjonsteknikk har man hos frosk klart å klone individer ved å innføre kjerner fra tarmslimhinneceller i egg hvis kjerne på forhånd var fjernet. Klonene ble til forveksling lik frosken som cellekjernene skrev seg fra, og hverandre. Forsøket beviste at alle gener som skal til for en normal fosterutvikling, er til stede i et så spesialisert organ som tarm.

Av forskjellige grunner, bl.a. fordi eggene er så store, egnet frosk seg særlig godt for dette forsøket. Tilsvarende forsøk hos høyerestående dyr byr på langt større problemer, men er gjennomført på sau i 1996 (rapportert 1997).

For å få egget til å gro og dele seg var det nødvendig med en rekke forsøk – i alt brukte man 277 egg der man overførte kjerner fra sauejur, altså en høyt differensiert celle, for å lage 29 embryoer, derav ble det bare 3 lam som ble født og bare én overlevde. Lammet fikk navnet Dolly (bilde, se etikk) etter artisten Dolly Parton og cellen som ga opphavet til kjernen, men stimuleringsteknikker med elektriske strømstøt var nødvendig for at celledeling skulle starte og at morkjernen skulle reprogrammeres til å starte differensiering av fosteret på nytt.

Andre har prøvet å gjenta forsøkene i andre dyrearter, men med meget liten suksessrate. Ved slutten av 2006 har det vært rapportert suksess i storfe, katt, muldyr, hest. En rekke av eggene, embryoene eller fostrene har imidlertid dødd tidlig, hatt defekter eller misdannelser, og det har ikke lyktes å utvikle menneskelige fosteranlegg, noe som dessuten er forbudt i de fleste land der det kan tenkes mulig. Eggene vil dessuten ikke være identiske med utgangspunktet, idet mitokondrielt DNA vil være forskjellig. Mitokondrielt DNA er det DNA som kommer via mitokondriene og som teoretisk stammer fra Eva – vår felles urmor – idet dette bare overføres via eggcellen og ikke sædcellen.

Dollys eggcelle inneholdt altså kjernematerialet fra juret til en annen sau enn den egget kom fra. Dolly døde relativt ung i 2003, og det var spekulasjoner om for tidlig aldring eller autoimmun sykdom, men så vel telomerer, ytterdelen av kromosomene som forkortes ved aldring, som andre organer var normale; hun fikk en virusinfeksjon.

En teknikk som ofte forveksles med kloning er såkalt fostersplitting (embryo splitting). Dette gjøres til dels på et tidlig stadium i fosterutviklingen hos storfe, der et «verdifullt» befruktet fosteranlegg splittes i enkeltceller og settes inn i forskjellige mødre. Tilsvarende fostersplitting er prøvet og rapportert i ett tilfelle fra en rhesusape i 2000.

Kloning fra utdødde arter har vært en fantasi i film og litteratur (Jurassic Park) og i vitenskap, og det fryses i dag ned DNA fra utrydningstruete arter i egne biobanker. Det er meget tvilsomt om man kan få levedyktige arter fra DNA fra noen få individer av en art: Kvaliteten på DNAet er neppe perfekt, og fravær av foreldre til å lære avkommet opp vil antagelig sikre rask undergang.

Med den teknikken beskrevet over for å skape Dolly, kunne man tenke seg å produsere menneskelige embryoer for forskningsmessige formål f.eks. for stamcelleproduksjon. Dette kalles terapeutisk kloning eller forskningskloning, og formålet er ikke å produsere hele mennesker, men celler til å studere fosterutvikling og ellers behandle sykdom som ved Alzheimer, Parkinsons eller Huntingtons sykdommer der hjerneceller dør før de skal.

Stamceller har evnen til å dele seg ubegrenset og dattercellen går videre i utviklingen, mens modercellen fortsetter å produsere celler gjennom lengre tid. Stamceller tas ut fra et befruktet egg på et tidlig stadium kalt blastocyststadiet, og dette ødelegger eggets videre muligheter for vekst. Derfor har dette vært forbudt i Norge og en del andre land. Hittil har denne typen forskning vist seg å by på store vanskeligheter, og etablering av stamcellelinjer fra befruktede egg har bare skjedd i få tilfelle.

De mange etiske betenkelighetene har i alle fall bidratt til en grundig etisk debatt, men ved revisjon i 2007 av Lov om Bioteknologi vil antagelig Stortinget tillate slik forskning på inntil 14 dager gamle egg fra de egg som avgis til behandling av barnløshet, og som ellers ville blitt destruert.

Kloning av mennesker har ikke funnet sted. Likevel har spørsmålet om kloning av mennesker opptatt publikum og massemedia i betydelig grad.

I diskusjonen omkring en eventuell fremtidig kloning av et menneske har det bl.a. vært anført at man kanskje kunne «lage kopier» av store vitenskapsmenn eller kunstnere på denne måten. Dette er en naiv forestilling, fordi det ikke er arvelige egenskaper alene som avgjør om et menneske blir en stor vitenskapsmann eller kunstner. En lang rekke miljøbetingede forhold må nødvendigvis spille inn. De arveanleggene mennesket er utstyrt med, kan sies å angi rammebetingelser for dets utvikling, men bestemmer ikke alene hva den enkelte utvikler seg til. Eneggede tvillinger har helt likt arvemessig utstyr, og man vet derfor meget om egenskaper som vil være like eller forskjellige hos to individer som arvemessig er like. Utgangspersonen og klonen vil være et slags tvillingpar, men med den forskjell fra vanlige tvillinger at det er en aldersforskjell på minst én generasjon. Utgangspersonen og klonen vil ikke ligne hverandre mer enn eneggede tvillinger gjør, og likheten vil være mindre slående på grunn av aldersforskjellen.

Det er sterke etiske grunner for ikke å forsøke å klone mennesker. Man kan ikke være sikker på at den manipulering av egg og cellekjerne som er nødvendig for kloningen, er fullstendig harmløs (selv om klonede frosker og sauen Dolly ikke syntes å atskille seg fra andre frosker og sauer). Det ville være etisk forkastelig å ta selv den minste risiko på et fremtidig individs vegne, bare fordi man ønsket å gjøre et kloningseksperiment. Mennesket slik man kjenner det i dag, har utviklet seg gjennom sterkt varierende kår der nettopp en stor variasjon mellom enkeltindivider har vært en viktig faktor i artens muligheter for overleving og tilpassing. Rikelig med genetisk variasjon er ønskelig, av biologiske så vel som av kulturelle grunner.

Det er ikke lett å se noe akseptabelt motiv for å forsøke å klone et menneske. Det er fare for at viktig og nyttig forskning i medisinsk genetikk kan komme til å bli noe diskreditert ved at det feilaktige inntrykk sprer seg at forsøk på kloning av mennesker inngår i medisinske genetikeres forskningsoppgaver.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.