Klor, grunnstoff, kjemisk symbol Cl, atomvekt 35,45. Ved romtemperatur er klor en toatomig gass, Cl2, med gulgrønn farge og stikkende lukt. Gassen oppløses i natriumhydroksid, hvorved det dannes natriumoksiklorid eller natriumhypokloritt, NaOCl. Både klorgass og natriumoksikloridløsninger er meget brukt til desinfeksjon og bleking, f.eks. i rensing av drikkevann. I husholdninger brukes natriumoksikloridløsninger. Denne oppløsningen er farlig og må oppbevares i sikker emballasje og utilgjengelig for barn. Hvis den blandes med en syre, f. eks. eddiksyre, vil det dannes klorgass, som kan gi alvorlig lungeskade.

Klor forbinder seg med hydrogen til hydrogenklorid, HCl. Dette er en gass som løses lett i vann, og oppløsningen kalles saltsyre. Hydrogenklorid er en sterk syre. Saltene kalles klorider; vanlig koksalt er natriumklorid, NaCl; veisalt er kalsiumklorid, CaCl2. De fleste klorider er løselige i vann (unntatt sølvklorid, AgCl). Kloridioner er de anioner som det er mest av i blodet og inne i cellene. De deltar ikke i stoffskiftet, men de kan likevel ikke byttes ut med andre anioner. Derfor regnes kloridioner (i form av salter: klorider) for å være nødvendige for levende celler. Det er alltid tilstrekkelig med klorider i maten.

Klor inngår i en rekke kjemiske forbindelser som har skadelig virkning på ozonlaget (klorfluorkarboner, KFK, se fluorkarboner).

Klorgass er ca. 2,5 ganger så tung som luft og samler seg på lavtliggende steder. Gassen danner ildsfarlige og eksplosive blandinger med hydrogen og kan reagere med ulike organiske forbindelser slik at det kan være fare for eksplosjoner. Klorgass er meget giftig og har vært brukt som stridsgass, bl.a. under den første verdenskrig. Eksponering skjer i fredstid vesentlig ved ulykker under transport av gassen, eventuelt lekkasje i produksjonsbedrifter, blekeanlegg eller svømmehaller. Innånding av høy konsentrasjon kan føre til skade i både de øvre og de dypere luftveier.

De første symptomer omfatter irritasjon av slimhinner i øyne, nese og hals. Deretter sees vanligvis hoste med økende pustebesvær, og det kan opptre lungeødem (væskeutsiving i lungeblærene). Pustebesvær kan komme fra få minutter til noen timer etter innåndingen, avhengig av konsentrasjon. Høyere konsentrasjoner av klor virker også etsende på huden.

Behandlingen retter seg mot symptomene, og oksygenbehandling bør gis ved pustebesvær. Etter mistanke om klorgassforgiftning bør pasienten observeres i ro i minst seks timer med henblikk på sen utvikling av lungeødem.

Dersom forgiftningen skyldes saltsyredamper (hydrogenklorid), vil symptomene på lokal irritasjon komme umiddelbart fra øyne og slimhinner i luftveiene fordi syren er sterkt vannløselig. Ved etseskader på huden skylles øyne og hud under rennende vann i 15 minutter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.