kolloider

Kolloider betegner i medisinsk sammenheng vanligvis oppløsninger med noe større partikkelstørrelse enn krystalloider til bruk i intravenøs væskebehandling. For eksempel kunstig fremstilte væsker bestående av dextran, stivelse eller gelatin. Væskeløsninger som albumin eller fersk frosset plasma betegnes også som kolloider. Tanken bak bruk av slike væskeløsninger er at den infunderte væsken i større grad skal holde seg i blodbanen, for eksempel ved behandlingskrevende hypovolemi.

Faktaboks

uttale:
kolloˈider
etymologi:
av gresk kolla, ‘lim’, og eidos, ‘form’

Kjemiske forhold

Kolloider omfatter stoffer som danner oppløsninger der de enkelte partiklene er for store til å passere porene i cellofanmembraner og lignende ultrafiltrer, men likevel for små til at de kan sees i et vanlig mikroskop (partikkelstørrelsen ligger mellom 1 og 1000 nanometer). Slike stoffer danner kolloide oppløsninger, som inntar en mellomstilling mellom ekte oppløsninger, hvis partikler er små molekyler som kan passere ultrafiltrer (molekylvekt under cirka 5000), og suspensjoner (oppslemminger), hvis partikler er så store at de skilles ut ved vanlig sentrifugering eller hvis suspensjonen får stå i ro.

Partiklene i en kolloid oppløsning har samme elektriske ladning og frastøter hverandre; dette er årsaken til at de ikke klumper seg sammen og utfelles. Man kan ofte få dem til å utfelles (koagulere) ved forandring av de fysiske eller kjemiske betingelser, for eksempel ved oppvarming eller avkjøling, eller ved tilsetning av ioner (en saltoppløsning), som nøytraliserer de elektriske ladningene. Proteiner og stivelse er eksempler på organiske kolloider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg