Kolloider, stoffer som danner oppløsninger der de enkelte partiklene er for store til å passere porene i cellofanmembraner og lignende ultrafiltrer, men likevel for små til at de kan sees i et vanlig mikroskop (partikkelstørrelsen ligger mellom 0,001 og 1 mikrometer). Slike stoffer danner kolloide oppløsninger, som inntar en mellomstilling mellom ekte oppløsninger, hvis partikler er små molekyler som kan passere ultrafiltrer (molekylvekt under ca. 5000), og suspensjoner (oppslemminger), hvis partikler er så store at de skilles ut ved vanlig sentrifugering eller hvis suspensjonen får stå i ro.

Partiklene i en kolloid oppløsning har samme elektriske ladning og frastøter hverandre; dette er årsaken til at de ikke klumper seg sammen og utfelles. Man kan ofte få dem til å utfelles (koagulere) ved forandring av de fysiske eller kjemiske betingelser, f.eks. ved oppvarming eller avkjøling, eller ved tilsetning av ioner (en saltoppløsning), som nøytraliserer de elektriske ladningene. Proteiner og stivelse er eksempler på organiske kolloider. I blodet danner salter og glukose en ekte oppløsning og proteinene en kolloid oppløsning, mens blodlegemene befinner seg i suspensjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.