korsbenet

Korsbenet, nederste del av ryggsøylen, består av fem (av og til seks) sammenvokste virvler (sakralsegmenter, S1-S5) som danner et bredt, krummet, nærmest trekantet ben med spissen ned og den konkave flaten vendt fremover. På hver side, både foran og bak, er det store åpninger for nervene som kommer ut fra ryggmargskanalen her. Korsbenets øvre fremstikkende kant (promontorium) vender skrått fremover, slik at ryggsøylen kommer til å hvile på en nesten 45° skrå flate. Til sidene har korsbenet leddforbindelse med begge hoftebena (se hoften), slik at det samtidig blir den bakre delen av bekkenet. De to leddene mellom hoftebenet og korsbenet (iliosakralledd) er nesten loddrette, på tross av at de bærer hele vekten av overkroppen. Derfor er de ujevne i overflaten og stramt forbundet med kraftige leddbånd både på forsiden og på baksiden, slik at bevegelsene i leddene blir minimale. Den nederste spissen av korsbenet danner leddflate med halebenet (os coccygis). Brudd i korsbenet forekommer bare ved svært stor påkjenning; bekkenbrudd er langt hyppigere. Det pussige navnet skyldes egentlig en feil oversettelse. På gr. het benet hieros, som betyr 'stor', men også 'hellig'. Munkene som i middelalderen skulle oversette de greske tekstene til lat., valgte i sin fromhet feil ord, slik at det isteden ble 'det hellige benet' eller altså korsbenet.