korsbenet

Korsbenet (nederst) består av fem sammenvokste virvler. Leddflatene på siden (fiolett) danner en stor leddflate for leddet mellom tarmben og korsben. Gjennom åpningene i korsbenet trer ryggmargsnervene ut. Korsbenet inneholder imidlertid ingen ryggmarg; den opphører ved første lendevirvel. Korsbenet danner også ledd med tverrtaggene på nederste lendevirvel (øverst).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Korsbenet er den nederste del av ryggsøylen. Det består av fem (av og til seks) sammenvokste virvler (sakralsegmenter, S1–S5) som danner et bredt, krummet, nærmest trekantet ben med spissen ned og den konkave flaten vendt fremover. På hver side, både foran og bak, er det store åpninger for nervene som kommer ut fra ryggmargskanalen her.

Faktaboks

Også kjent som
os sacrum

Korsbenets øvre fremstikkende kant (promontorium) vender skrått fremover, slik at ryggsøylen kommer til å hvile på en nesten 45° skrå flate. Til sidene har korsbenet leddforbindelse med begge hoftebena (se hoften), slik at det samtidig blir den bakre delen av bekkenet. De to leddene mellom hoftebenet og korsbenet (iliosakralledd) er nesten loddrette, på tross av at de bærer hele vekten av overkroppen. Derfor er de ujevne i overflaten og stramt forbundet med kraftige leddbånd både på forsiden og på baksiden, slik at bevegelsene i leddene blir minimale. Den nederste spissen av korsbenet danner leddflate med halebenet (os coccygis).

Brudd i korsbenet forekommer bare ved svært stor påkjenning; bekkenbrudd er langt hyppigere.

Navnet

Det pussige navnet skyldes egentlig en feil oversettelse. På gresk het benet hieros, som betyr 'stor', men også 'hellig'. Munkene som i middelalderen skulle oversette de greske tekstene til latin, valgte i sin fromhet feil ord, slik at det isteden ble 'det hellige benet' eller altså korsbenet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg