Kreft diagnostiseres ved vanlig klinisk undersøkelse, røntgenundersøkelse, kjemiske prøver og patologisk-anatomisk undersøkelse. Den siste baserer seg på at en bit av kreftsvulsten (biopsi) tas ut og undersøkes i mikroskopet. Som regel kan spesialisten (patologen) da se om svulsten er ondartet eller godartet, og hvilken type kreft som eventuelt foreligger. Denne undersøkelse er derfor den vesentlige for å fastslå om det er kreft.

Viktig er også klinisk cytologi, hvor man studerer celler som tas ut ved et nålestikk eller som avstøtes fra en kroppsoverflate, som ved undersøkelse av celler i utstryk fra livmorhalsen. På denne måte har man fått mulighet til å stille diagnosen tidlig, noe som har gjort behandlingen enkel og helbredelsesresultatene meget gode.

Faresignaler som kan tyde på kreft er følgende:

1) Langvarig forandring i avføring eller vannlatning. Dette gjelder både diaré og forstoppelse, svie ved vannlatning, blod i urinen osv.

2) Sår som ikke gror på vanlig tid eller på vanlig måte.

3) Uvanlig blødning eller utflod i urin, avføring, blødning etter overgangsalder, blødninger fra slimhinner i nese og munnhule osv.

4) Fortykkelse eller klump i brystet, i lymfekjertler eller andre steder. Særlig bør kvinner være oppmerksom på kuler i brystene.

5) Fordøyelsesbesvær av langvarig natur, særlig hos mennesker som tidligere har hatt god fordøyelse. Langvarige svelgevanskeligheter.

6) Forandring i en vorte eller føflekk. Dette gjelder om den begynner å vokse, endre form og farge, klø eller det blir sår på den, og den begynner å blø.

7) Langvarig hoste og heshet. Dette er særlig viktig for røykere og arbeidere i visse støvfylte industrier.

8) Vekttap uten kjent årsak.

Hvis alle søkte lege straks et av disse faresignaler ble observert, kunne en rekke krefttilfeller komme til behandling på tidligst mulig stadium. De som har slike symptomer uten å ha kreft vil også kunne bli beroliget for sin ugrunnede angst.

I en moderne tid er forebygging av kreft kommet sterkt inn i bildet, både i form av helseopplysning, vernetiltak på arbeidsplasser og av mer generell natur (miljøvern), og enkelte masseundersøkelser av store grupper mennesker for kreft i livmorhalsen og for brystkreft. Informasjon om gode helsevaner og bruk av verneutstyr er viktig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.