kreft (kreftutvikling)

Om cellene i en svulst ikke sprer seg til andre steder i kroppen, regnes svulsten for å være en godartet svulst. Har cellene spredd seg til nye steder i kroppen kalles svulsten ondartet, noe som er det samme som en kreftsvulst. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen i lymfeårene og slå seg ned for eksempel i lymfeknutene. Fra lymfeknutene kan de transporteres via blomløpet til andre organer i kroppen, for eksempel til lungene, leveren, skjelettet eller hjernen. Her kan det oppstå nye svulster, og disse kalles metastaser.

Ulikt utseende og ulike egenskaper skiller kreftceller fra friske celler. Kreftceller er gjerne større, har variert form, og inneholder mer kjernesubstans enn vanlige celler. En annen egenskap hos kreftceller er deres evne til å overse signaler fra miljøet rundt.

Dersom det er økt behov for celler, vil økt celledeling føre til at dette behovet dekkes. Samtidig vil celledeling avta når dette behovet er over. I godartede og ondartede svulster vil denne likevekten av celledeling være svekket, og cellene vil være i stand til å dele seg uten påvirkning av spesifikke reguleringsmekanismer. Dette fører til at de kan vokse inn i tilstøtende vev og organer som vanligvis ikke stimulerer vekst av celler. Dette kalles infiltrerende vekst.

Drivkraften bak ukontrollert celledeling hos kreftceller er forandringer som forekommer i DNA-et til kreftcellene. Dette er forandringer som involverer vekstkontrollgener. Forandringene kan komme av tap av DNA, unormal økning av DNA eller omorganisering av DNA. Forandringene i DNA-et kan være medfødte.

Genforandringer som ikke er medfødte skyldes skader på arvestoffet forårsaket av andre ytre faktorer. Dette kan for eksempel være røyking, dårlig kosthold, mangel på fysisk aktivitet og store mengder alkohol.

Også enkelte virus og noe radioaktiv stråling kan medvirke til kreft.

I diagnostikk av kreft tas det blant annet celle- og vevsprøver av svulster for å påvise kreft og avgjøre type kreft. I tillegg gjøres det blant annet røntgen, ultralyd og tas blodprøver slik at man får en god oversikt over hele sykdomsbildet og eventuell spredning.

De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift og strålebehandling, også i kombinasjon med hverandre. Kirurgi gjøres som regel for å fjerne en svulst. Cellegift er legemidler som på en eller annen måte svekker kreftcellene eller deres evne til å dele seg. Under stråling brukes store doser for å drepe kreftceller og for å redusere størrelsen på svulster.

• kreft