Kreft. Skjematisk fremstilling av prinsippene for målsøkende kreftbehandling med kjemiske stoffer - behandling med cellegift: De runde cellene med kjerne er friske, de taggete er kreftceller. På den øverste tegningen føres cellegiften (markert omvendt Y pluss lyn) med blodstrømmen, trenger gjennom åreveggen og tar seg frem til de syke cellene. I midten fester det målsøkende elementet (Y) seg til kreftcellen, hvor giften (lynet) deretter frigjøres og går til angrep på den syke cellen (nederst).

. Begrenset gjenbruk

Kreftbehandling kan for eksempel bestå av kirurgi, strålebehandling, cytostatikabehandling eller immunterapi. Behandlingen varierer fra pasient til pasient og fra kreftform til kreftform, og kreftpasienter behandles ofte med en kombinasjon av ulike metoder.

KURATIV OG PALLIATIV BEHANDLING

Kreftbehandling pågår ofte over lang tid, kanskje flere år. Når diagnosen er stilt og det videre forløpet skal planlegges, må det tas stilling til hva som skal være formålet med behandlingen. I onkologien skiller man mellom kurativ og palliativ behandling. Kurativ behandling har som mål å kurere pasienten, altså at vedkommende skal bli kreftfri. Palliativ (lindrende) behandling har ikke som mål å kurere kreftsykdommen, men tar sikte på at pasienten skal ha færrest mulig plager og smerter.

Formålet med behandlingen kan forandre seg underveis. En pasient som har mottatt eller mottar kurativ behandling kan for eksempel få tilbakefall eller spredning av kreftsykdommen. Da kan det være at behandlingsintensjonen endres og man i stedet har som mål å gi best mulig lindrende behandling.

Ved palliativ behandling tar man sikte på å lindre pasientens symptomer og plager på best mulig måte, uten bivirkninger som går ut over livskvaliteten. Eventuelle langsiktige bivirkninger er mindre viktige ved palliativ behandling, ettersom pasientene har kort forventet levetid.

ADJUVANT BEHANDLING

Selv om man har operert bort hele svulsten, kan det være kreftceller igjen i kroppen, uten at de gir symptomer eller synes på MR eller CT. Adjuvant behandling har som formål å angripe disse resterende kreftcellene og dermed redusere risikoen for tilbakefall. Det kan dreie seg om hormonbehandling, cytostatika, strålebehandling eller ulike kombinasjoner av disse. Et eksempel på adjuvant behandling er antiøstrogen (tamoxifen) til brystkreftpasienter hvor det er påvist østrogenreseptorer i svulsten.

NEOADJUVANT BEHANDLING

Formålet med neoadjuvant behandling er å redusere tumorstørrelsen eller fjerne mikroskopiske metastaser før svulsten skal fjernes kirurgisk. Dette behandlingsprinsippet brukes for eksempel ved ventrikkelkreft (kreft i magesekken) og ved flere former for barnekreft.

Underveis i forløpet vurderer man effekten av behandlingen. Dette kan gjøres på flere ulike måter. Bildediagnostikk, for eksempel CT eller MR, brukes for å kartlegge størrelsen og utbredelsen av svulsten og eventuelle metastaser. For visse kreftformer kan også tumormarkører i blodet gi viktig informasjon om behandlingseffekt, for eksempel PSA ved prostatakreft.

Etter gjennomgått behandling følges kreftpasienter opp av helsevesenet. Formålet er å kunne oppdage residiv (tilbakefall) eller spredning på et tidlig stadium, og å kunne redusere eventuelle bivirkninger av kreftbehandlingen. For mange kreftformer er det slik at man følges opp i fem år etter fullført behandling, ettersom man vet at sjansen for tilbakefall er lavere når man har vært kreftfri i fem år. Noen følges også enda lenger, for eksempel brystkreftpasienter, som gjerne følges i ti år etter fullført behandling.

Kirurgi er en grunnleggende metode. Ved operasjon prøver legen å fjerne alle kreftceller, idet man skjærer i friskt vev utenom den ondartede svulst på alle kanter. Samtidig prøver kirurgen å oppnå funksjonsbevaring, for eksempel ved rekonstruksjon og transplantasjon. Hvis dette er mulig, og hvis kreftceller ikke allerede har nådd andre deler av kroppen, er pasienten helbredet.

Ved strålebehandling prøver man å ødelegge kreftcellene med minst mulig skade på det omgivende, normale vev. Strålebehandling har gjennomgått en omfattende teknisk utvikling, og vi har nå fått meget energirike strålemaskiner, metoder for nøyaktig lokalisering og beregning av de stråledoser som skal dekke svulst og risikoområder, samt dypere forståelse av hvordan slike stråler virker. Dette har revolusjonert strålebehandling av flere kreftformer, og i dag kan noen svulstformer helbredes ved strålebehandling, for eksempel prostatakreft, visse former for hudkreft, kreft på stemmebåndene og i livmorhalsen samt enkelte former av kreft i lymfeknutene. Stråling er et viktig supplement til kirurgi ved enkelte stadier av brystkreft og endetarmskreft. Strålebehandling kan også gis som innvendig bestråling fra radioaktive stoffer som tilføres pasienten. Dette kalles brachyterapi.

Cytostatika, eller cellegift, er en type medikamenter som brukes i behandling av mange typer kreft. Særlig når det gjelder leukemi, lymfom, en ondartet svulst som utgår fra morkaken (choriokarsinom) og testikkelkreft har man hatt gode resultater med slik behandling. Mange av disse pasientene kan helbredes med cellegiftbehandling. Cellegift kan også gis som tilleggsbehandling til kirurgi ved for eksempel brystkreft eller tykktarmskreft. Hensikten er da å redusere risikoen for tilbakefall, og slik behandling kalles adjuvant kjemoterapi.

Benmargstransplantasjon

Ved for eksempel leukemi kan man slå ut pasientens beinmarg totalt ved å drepe alle beinmargsceller med stråling eller cellegift. Etter dette får pasienten tilført ny beinmarg fra en egnet donor. I visse tilfeller kan en pasient renses for sine ondartede leukemiceller ved en immunologisk teknikk og deretter få sitt eget, kreftfrie blod transplantert tilbake. Dette kalles autolog transplantasjon med stamcellestøtte og forkortes ofte HMAS.

Hormonbehandling brukes ved kreft organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. For eksempel behandles prostatakreft og brystkreft ofte med hormoner.

I moderne kreftforskning har man i økende grad identifisert spesifikke molekylære angrepspunkter ved bestemte kreftformer. Disse angrepspunktene kan for eksempel være spesielle mottakermolekyler (reseptorer) på overflaten av kreftcellen som er oppregulert slik at vekstsignaler forsterkes, eller enzymer som styrer «gasspedaler» for celledeling. Det kan lages såkalte monoklonale antistoffer som binder seg til reseptorene og derved blokkerer signaloverføringen, eller «designer»-molekyler spesielt konstruert for å blokkere enzymer i signalrekken. Slik målrettet behandling vil ofte ha mindre bivirkninger enn vanlige cellegifter, fordi de blokkerer signalsystemer som er viktigere for kreftcellene enn for normale celler. Alt tyder på at vi får mange slike målsøkende medikamenter mot kreft i årene fremover. Dessverre er enkelte av disse nye medikamentene så kostbare at dette begrenser bruken i Norge, mer enn de rent medisinske forhold.

Resultatene av moderne kreftbehandling er meget forskjellige, avhengig av kreftformen og dens utbredelse. Ca. 50 % av samtlige norske kreftpasienter lever 5 år etter kreftdiagnosen, sammenlignet med samme aldersgruppe uten kreftsykdom. Resultatene er ofte gunstigere for kvinner enn for menn. Noen kreftformer som i prinsippet er lette å forebygge, f.eks. lungekreft, hører dessverre til den gruppen hvor behandlingsresultatene er dårlige.

Behandlingen har imidlertid også stor verdi når det gjelder å lindre smerter og undertrykke symptomer. For svært mange kreftpasienter gjelder det at selv om de ikke kan helbredes, kan moderne behandling gi pasienten lengre levetid, med mindre plager og langt bedre livskvalitet enn tidligere.

Kreftbehandling er et felt hvor den såkalte alternative medisin ofte kommer med forslag om bruk av nye metoder, planteekstrakter, bruk av vitaminer i høye doser osv. Generelt kan det sies at praktisk talt alle slike alternative behandlingsforsøk har vist seg uvirksomme. Enkelte slike ekstrakter kan til og med inneholde kreftfrembringende eller andre giftige stoffer, eller negativt påvirke effekten av vanlig kreftmedisin. Enhver pasient med kreft bør underkaste seg en vitenskapelig anerkjent behandlingsform. Flere hundre tusen planteekstrakter og andre naturprodukter er testet vitenskapelig mot kreft. Etter nøye utprøving er faktisk 10 – 15 av de mest anvendte cellegifter slike renfremstilte naturprodukter.

Kreft er en folkesykdom i Norge, og store deler av forskningens og helsevesenets ressurser må brukes på dette feltet. Det offentlige gjør den største innsats, men betydelige bidrag kommer også fra en stor, frivillig organisasjon, Kreftforeningen, med dens tilsluttede underavdelinger. Forebygging og tidlig behandling er de viktigste faktorer når det gjelder å redusere den trussel kreftsykdommene representerer mot menneskers liv og helse. Her kan hvert menneske gjøre sitt ved å endre livsvaner, og ved å reagere på tidlige symptomer på kreft. Den dagen mekanismene bak kreftsykdommene er bedre forstått, vil mulighetene til å finne bedre midler til forebygging og behandling øke betraktelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.