Kreft. Skjematisk fremstilling av prinsippene for målsøkende kreftbehandling med kjemiske stoffer - behandling med cellegift: De runde cellene med kjerne er friske, de taggete er kreftceller. På den øverste tegningen føres cellegiften (markert omvendt Y pluss lyn) med blodstrømmen, trenger gjennom åreveggen og tar seg frem til de syke cellene. I midten fester det målsøkende elementet (Y) seg til kreftcellen, hvor giften (lynet) deretter frigjøres og går til angrep på den syke cellen (nederst).

. Begrenset gjenbruk

Behandling av kreft skjer ved kirurgi, strålebehandling, cellegift (cytostatika), målrettet behandling, immunterapi og hormoner. Det finnes ingen universalmetode for behandling av kreft, og enhver kreftform krever sin spesielle behandling. Ofte anvendes en kombinasjon av to eller flere metoder. Teknisk utvikling og bedre kunnskaper om hver enkelt kreftform har økt mulighetene for helbredelse betydelig for enkelte kreftformers vedkommende, men har bare hatt moderat virkning for andre kreftformer.

Kirurgi er en grunnleggende metode. Ved operasjon prøver legen å fjerne alle kreftceller, idet man skjærer i friskt vev utenom den ondartede svulst på alle kanter. Samtidig prøver kirurgen å oppnå funksjonsbevaring, f.eks. ved rekonstruksjon og transplantasjon. Hvis dette er mulig, og hvis kreftceller ikke allerede har nådd andre deler av kroppen, er pasienten helbredet.

Ved strålebehandling prøver man å ødelegge kreftcellene med minst mulig skade på det omgivende, normale vev. Strålebehandling har gjennomgått en omfattende teknisk utvikling, og vi har nå fått meget energirike strålemaskiner, metoder for nøyaktig lokalisering og beregning av de stråledoser som skal dekke svulst og risikområder, samt dypere forståelse av hvordan slike stråler virker. Dette har revolusjonert strålebehandling av flere kreftformer, og i dag kan noen svulstformer helbredes ved strålebehandling, f.eks. prostatakreft, hudkreft, kreft på stemmebåndene og i livmorhalsen samt enkelte former av kreft i lymfeknutene. Stråling er et viktig supplement til kirurgi ved enkelte stadier av brystkreft og endetarmkreft. Strålebehandling kan også gis som innvendig bestråling fra radioaktive stoffer som tilføres pasienten, brachyterapi.

I moderne tid har man mer og mer tatt i bruk kjemiske midler til behandling av kreft, særlig når det gjelder lekemi, maligne lymfomer og en ondartet svulst som utgår fra morkaken (choriocarcinom) og testikkelkreft hos unge menn, har man hatt gode resultater, og 80–90 % av pasientene kan helbredes. Cellegift gies i økende grad som tilleggsbehandling til kirurgi ved brystkreft, tykktarmkreft og enkelte andre kreftformer, for å redusere risiko for tilbakefall (såkalt adjuvant kjemoterapi).

Benmargstransplantasjon er tatt i bruk i stigende grad. Ved f.eks. leukemi kan man nå slå ut pasientens benmarg totalt ved å drepe alle cellene der med stråling eller cellegift. Så kan ny benmarg settes inn fra egnet giver. I visse tilfeller kan en pasient renses for sine ondartede leukemiceller ved en immunologisk teknikk og deretter få sitt eget, kreftfrie blod transplantert tilbake. Dette kalles autolog transplantasjon med stamcellestøtte.

Hormonbehandling brukes ved kreft i slike organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. Kreft i prostata, eggstokker og brystkjertel er slike kreftformer som ofte behandles med hormoner.

Moderne kreftforskning finner i økende grad spesifikk angrepspunkt i ved enkelte kreftformer. Det kan være spesielle mottakermolekyler (reseptorer) på overflaten av kreftcellen som er oppregulert slik at vekstsignaler forsterkes, eller enzymer som styrer «gasspedaler» for celledeling. Det kan lages såkalte monoklonale antistoffer som binder seg til reseptorene og derved blokkerer signaloverføringen, eller «designer»-molekyler spesielt konstruert for å blokkere enzymer i signalrekken. Slik målrettet behandling vil ofte ha mindre bivirkninger enn vanlige cellegifter, fordi de blokkerer signalsystemer som er viktigere for kreftcellene enn for normale celler. Alt tyder på at vi får mange slike målsøkende medikamenter mot kreft i årene fremover. Dessverre er enkelte av disse nye medikamentene så kostbare at dette begrenser bruken i Norge, mer enn de rent medisinske forhold.

Resultatene av moderne kreftbehandling er meget forskjellige, avhengig av kreftformen og dens utbredelse. Ca. 50 % av samtlige norske kreftpasienter lever 5 år etter kreftdiagnosen, sammenlignet med samme aldersgruppe uten kreftsykdom. Resultatene er ofte gunstigere for kvinner enn for menn. Noen kreftformer som i prinsippet er lette å forebygge, f.eks. lungekreft, hører dessverre til den gruppen hvor behandlingsresultatene er dårlige.

Behandlingen har imidlertid også stor verdi når det gjelder å lindre smerter og undertrykke symptomer. For svært mange kreftpasienter gjelder det at selv om de ikke kan helbredes, kan moderne behandling gi pasienten lengre levetid, med mindre plager og langt bedre livskvalitet enn tidligere.

Kreftbehandling er et felt hvor den såkalte alternative medisin ofte kommer med forslag om bruk av nye metoder, planteekstrakter, bruk av vitaminer i høye doser osv. Generelt kan det sies at praktisk talt alle slike alternative behandlingsforsøk har vist seg uvirksomme. Enkelte slike ekstrakter kan til og med inneholde kreftfrembringende eller andre giftige stoffer, eller negativt påvirke effekten av vanlig kreftmedisin. Enhver pasient med kreft bør underkaste seg en vitenskapelig anerkjent behandlingsform. Flere hundre tusen planteekstrakter og andre naturprodukter er testet vitenskapelig mot kreft. Etter nøye utprøving er faktisk 10 – 15 av de mest anvendte cellegifter slike renfremstilte naturprodukter.

Kreft er en folkesykdom i Norge, og store deler av forskningens og helsevesenets ressurser må brukes på dette feltet. Det offentlige gjør den største innsats, men betydelige bidrag kommer også fra en stor, frivillig organisasjon, Kreftforeningen, med dens tilsluttede underavdelinger. Forebygging og tidlig behandling er de viktigste faktorer når det gjelder å redusere den trussel kreftsykdommene representerer mot menneskers liv og helse. Her kan hvert menneske gjøre sitt ved å endre livsvaner, og ved å reagere på tidlige symptomer på kreft. Den dagen mekanismene bak kreftsykdommene er bedre forstått, vil mulighetene til å finne bedre midler til forebygging og behandling øke betraktelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.