kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser

For å få en KFRL som diagnose kreves det at man har forsøkt å stoppe eller redusere atferden uten å lykkes, og at atferden går utover livskvalitet og/eller fungering på et eller flere områder. Mange mennesker med KFRL kjenner på skam på grunn av den kroppsfokuserte repeterende atferden og legger mye tid og innsats i å skjule både atferden og dens fysiske konsekvenser, for eksempel ved å kamuflere sår med sminke eller dekke til hårløse områder med frisyrer eller parykk.

De mest kjente KFRL som har fått egne diagnosekoder i både ICD-11 og DSM-5, er hårnappingslidelse og hudplukkingslidelse. Hårnappingslidelse, også kalt trikotillomani, kjennetegnes ved gjentatt napping som fører til synlig tap av hår. Hudplukkingslidelse kjennetegnes ved gjentatt plukking av hud som resulterer i synlig sårdannelse. Andre KFRL som alvorlig neglebiting, nesepilling og kinnbiting har ikke egne diagnosekoder, men kan diagnostiseres under «Andre spesifikke kroppsfokuserte atferdslidelser» i ICD-11 eller «Andre spesifikke tvangslidelser og relaterte lidelser» i DSM-5.

Forekomsten av både hårnappingslidelse og hudplukkingslidelse er anslått til å være en til to prosent. Forekomsten av neglebiting er mye høyere (14–48 prosent), men det skyldes sannsynligvis dårlig differensiering mellom patologisk neglebiting og mildere former for denne atferden. At neglebiting er et vanlig fenomen skal ikke være en grunn til å la være å diagnostisere denne lidelsen i alvorlige tilfeller. Det er ikke uvanlig at en person har flere KFRL samtidig. Komorbiditet med andre psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser er også vanlig.

Kroppsfokusert repeterende atferd blir ofte verre under stress, men det er ikke slik at stress forårsaker atferden. Årsakssammenhengen er kompleks og involverer både genetiske og miljøfaktorer. Atferden er vanlig hos dyr og blir som oftest referert til som «grooming disorders» («egenstellforstyrrelser»). Høner og papegøyer i fangenskap er særlig utsatt for å utvikle «fjærplukkingslidelse», ofte i sammenheng med negative følelser som kjedsomhet, stress, sorg eller sjalusi. Det finnes gode musemodeller der bestemte gener blir «slått ut» som fører til at musene slikker seg så mye at de får store skallete områder på kroppen.

Behandling av KFRL består som regel av en kombinasjon av vaneendringstrening og kognitiv terapi. Vaneendringstrening handler blant annet om å bli oppmerksom på når man utfører den kroppsfokuserte repeterende atferden og indre varselsignaler i forkant, samt trening i å utføre en rivaliserende respons (for eksempel knytte never) som gjør det vanskelig å utføre den kroppsfokuserte repeterende atferden. I Norge er det mest vanlig å kombinere vaneendringstrening med Aksept- og forpliktelsesterapi, som er en videreutviklet form for kognitiv terapi. Selv om medikamentell behandling anses å være mindre effektiv enn kognitiv adferdsterapi, kan noen pasienter få godt utbytte av medikamenter slik som antidepressiver eller N-acetylcystein.

• angst
• obsessiv-kompulsiv lidelse

• Eskeland, S., Moen, E., & Hummelen, B. (2018). Trikotillomani. Tidsskrift for den Norske legeforening
• Eskeland, S., Moen, E., Meland, K., Andersen, A., & Hummelen, B. (2021). Hudplukkingslidelse. Tidsskrift for Den norske legeforening.
• Grant JE, Stein DJ, Woods D, Keuthen N. Trichotillomania, Skin Picking, and Other Body-focused Repetitive Behaviors. Arlington, VA, USA: American Psychiatric Publishing, Inc.; 2012.
• Halteh P, Scher RK, Lipner SR. Onychophagia: A nail-biting conundrum for physicians. Journal of dermatological treatment. 2017;28(2):166-72.

• Norsk OCD og angstforening, Ananke