Store medisinske leksikon
Kuldeskader hos mennesket kan være generelle, som følge av at kulden hemmer alle livsfunksjonene (hypotermi). Når en person utsettes for meget lave temperaturer, eller moderat kulde sammen med fuktighet eller vind, vil legemstemperaturen etter hvert bli nedsatt. Synker legemstemperaturen til under 30 °C, blir pasienten dypt bevisstløs, og ved under 24 °C inntrer døden. Hypotermi utnyttes i hjerte- og hjernekirurgi, fordi hjernen da kan overleve i lengre tid med redusert oksygentilførsel.
kuldeskader - medisin
Lokale kuldeskader
Lokale kuldeskader oppstår fortrinnsvis i perifere kroppsdeler som fingrer, tær, kinn, nese og ører. De skyldes skader i blodsirkulasjonen, stase (klumping av røde blodceller i kapillærer), ved lettere og moderate forfrysninger i hudens ytre eller dypere lag. Dette kan føre til blæredannelse eller gangren (koldbrann) etter at huden til å begynne med virker blek og følelsesløs. Dette var vanlig i skyttergravene i den første verdenskrig, og slik tilstand i foten kalles «skyttergravsfot» (eng. trenchfoot). Ved lokal forfrysning med kuldegrader i vevet opptrer iskrystaller i cellene, som da blir ødelagt, og det utvikles gangren.
For å forebygge kuldeskader er riktig bekledning viktig. Man bør ha luftholdige, porøse innerplagg, helst av ull. Ytterplaggene må være vindtette. Klær og fottøy bør være rommelige. Alkohol og tobakk påvirker blodkarene, er direkte farlig i sterk kulde og må under ingen omstendighet gis til en kuldeskadet.
Om førstehjelp til en kuldeskadet, se førstehjelp.
Fagansvarlig for Kirurgi
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.