kuldeskader - medisin

Kuldeskader hos mennesket kan være generelle, som følge av at kulden hemmer alle livsfunksjonene (hypotermi), eller lokale, det vil si i kroppsdeler som fingre og tær. Når en person utsettes for meget lave temperaturer, eller moderat kulde sammen med fuktighet eller vind, vil kroppstemperaturen etter hvert bli nedsatt. Synker kroppstemperaturen til under 30 °C, blir pasienten dypt bevisstløs, og ved under 24 °C inntrer døden.

Hypotermi kan også brukes under kontrollerte betingelser, for eksempel i forbindelse med hjerte- og hjernekirurgi, fordi hjernen da kan overleve i lengre tid med redusert oksygentilførsel.

Lokale kuldeskader

Lokale kuldeskader oppstår fortrinnsvis i perifere kroppsdeler som fingrer, tær, kinn, nese og ører. De skyldes skader i blodsirkulasjonen, stase (klumping av røde blodceller i kapillarer), ved lettere og moderate forfrysninger i hudens ytre eller dypere lag. Dette kan føre til blæredannelse eller koldbrann (gangren) etter at huden til å begynne med virker blek og følelsesløs. Dette var vanlig i skyttergravene i første verdenskrig, og slik tilstand i foten kalles «skyttergravsfot» (engelsk trenchfoot). Ved lokal forfrysning med kuldegrader i vevet opptrer iskrystaller i cellene, som da blir ødelagt, og det utvikles koldbrand.

Forebygging

For å forebygge kuldeskader er riktig bekledning viktig. Man bør ha luftholdige, porøse innerplagg, helst av ull. Ytterplaggene må være vindtette. Klær og fottøy bør være rommelige. Alkohol og tobakk påvirker blodkarene, er direkte farlig i sterk kulde og må under ingen omstendighet gis til en kuldeskadet.

Om førstehjelp til en kuldeskadet, se førstehjelp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg