kverulantparanoia

Årsaken er oftest en opplevd forurettelse som for eksempel forbigåelse ved en ansettelse eller feilaktig behandling av myndigheter eller samfunnet, for eksempel rettssak, sykehusopphold, hos en person som ofte er streng, autoritær og har mye mistro til omgivelsene. Forurettelsen kan være reell, men er ofte, sett med andres øyne, ikke så vesentlig eller betydningsfull at den står i noe rimelig forhold til personens reaksjon på den. Personens liv blir mange ganger i stadig større grad konsentrert om å føre bevis for at synspunktene hans er riktige.

Personen produserer gjerne skriv i mengdevis, og fører ofte saken fra instans til instans. Saken kan bli lagt frem for medier, ombudsmann, stortingsmenn, departementer, regjering og kanskje til slutt Kongen. Vedkommende er hellig overbevist om sin absolutte rett, og er ikke villig til kompromisser.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre hvor grensen mellom intens og aggressiv kamp for oppreisning går i forhold til personlighetsforstyrrelser og psykotisk kverulering (paranoia).

Tilstanden er vanskelig å behandle. Av rettssikkerhetshensyn, og for å unngå at berettiget, men intens kamp for oppreisning etter urett, feilaktig skal risikere å bli stemplet som psykisk lidelse, vil kverulanter i dag ofte bli henvist til rettsvesenet og ikke til det psykiske helsevern.