kvikksølvpreparater

Kvikksølv ble brukt som legemiddel i Orienten allerede i oldtiden, men først på 1500- og 1600-tallet fant det større anvendelse i Europa, særlig mot syfilis. På slutten av 1600-tallet omtales kvikksølvpreparater i farmakopeene. Kvikksølvsalve (ungventum hydrargyri) med 30 prosent kvikksølv var tidligere det suverene middel mot syfilis, brukt som «smørekur». Som middel mot syfilis ble kvikksølv først fortrengt av salvarsan, senere av penicillin og andre antibiotika. Av andre kvikksølvpreparater som anvendes eller har vært anvendt i medisinen, nevnes: kvikksølv(I)klorid eller kalomel Hg₂Cl₂, som har vært benyttet som avføringsmiddel; kvikksølv(II)klorid eller sublimat HgCl₂, som virker bakteriedrepende og ble benyttet som desinfeksjonsmiddel; gult kvikksølvoksid HgO og kvikksølvpresipitat NH₂HgCl, som begge har vært brukt i øyesalver. Organiske kvikksølvpreparater, som fenylmerkuriklorid, har vært brukt som konserveringsmiddel i øyedråper og injeksjonsvæsker. Andre organiske kvikksølvpreparater som mersalyl og merkaptomerin har vært anvendt som urindrivende midler.