Kvikksølv ble brukt som legemiddel i Orienten allerede i oldtiden, men først på 1500- og 1600-tallet fant det større anvendelse i Europa, særlig mot syfilis. På slutten av 1600-tallet omtales kvikksølvpreparater i farmakopeene. Kvikksølvsalve (ungventum hydrargyri) med 30 % kvikksølv var tidligere det suverene middel mot syfilis, brukt som «smørekur». Som middel mot syfilis ble kvikksølv først fortrengt av salvarsan, senere av penicillin og andre antibiotika. Av andre kvikksølvpreparater som anvendes eller har vært anvendt i medisinen, nevnes: kvikksølv(I)klorid eller kalomel Hg2Cl2, som har vært benyttet som avføringsmiddel; kvikksølv(II)klorid eller sublimat HgCl2, som virker bakteriedrepende og ble benyttet som desinfeksjonsmiddel; gult kvikksølvoksid HgO og kvikksølvpresipitat NH2HgCl, som begge har vært brukt i øyesalver. Organiske kvikksølvpreparater, som fenylmerkuriklorid, har vært brukt som konserveringsmiddel i øyedråper og injeksjonsvæsker. Andre organiske kvikksølvpreparater som mersalyl og merkaptomerin har vært anvendt som urindrivende midler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.