lårbenet

Hoften. Hofteleddet (articulatio coxae) er forbindelsen mellom tarmbenet, underlivsbenet og sittebenet i bekkenet, og hodet på lårbenet. Illustrasjonen til venstre viser den anatomiske oppbygning i et frontalsnitt, og til høyre de elementene som forhindrer at lårbenets leddhode glir ut av leddpannen.

Hoften. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Lårben. A) Tverrsnitt gjennom midten av venstre lårben sett ovenfra. – B) Tverrsnitt gjennom nederste del av venstre lårben, like over kneskålen, sett ovenfra.

Lårben. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Lårbenet er kroppens største rørknokkel, ofte over 50 cm lang, og danner øvre del av benet.

Faktaboks

Også kjent som
femur

Lårbenets øvre ende består av et kuleformet leddhode (caput femoris) som artikulerer ('danner ledd') med bekkenets leddpanne (acetabulum). Midt på leddhodet er det en liten grop (fovea capitis) for festet av et bindevevsbånd (ligamentum capitis) som forbinder lårbenet med bekkenet, slik at leddhodet ikke presses med for stor kraft opp mot taket i leddhulen. Via lårhalsen (collum femoris) er leddhodet forbundet til lårbensskaftet (corpus femoris); lengdeaksene mellom dem danner en vinkel på mellom 120 og 130°. Dersom vinkelen er større, betegnes stillingen på lårhalsen som coxa valga, er den mindre som coxa vara.

Mellom halsen og skaftet har lårbenet to kraftige utspring som er feste for muskulatur mellom bekkenet og lårbenet. Det største (trochanter major) sitter på utsiden og kan kjennes under huden. Det er bl.a. feste for de musklene som roterer benet utover. Et mindre muskelutspring (trochanter minor) sitter baktil på innsiden; her er hofteleddets viktigste bøyemuskel festet (musculus iliopsoas). Langs baksiden av det svakt krummede lårbenskaftet går det en lang benkam (linea aspera) som er feste for bl.a. musklene som trekker lårbenet inn mot kroppen (adduktormuskler).

Den nedre enden av lårbenet er bred, atskilt i to valseformede leddflater (condylus medialis & lateralis). De danner ledd med skinnebenet. Den innerste valsen går litt lenger ned enn den ytterste, hvilket gjør at lårbenet skrår litt innover (5°–10°) i forhold til hoften når de nedre leddflatene hviler mot et plant underlag. Mellom leddflatene er det en dyp grop (fossa intercondylaris) som gir feste for kneleddets korsbånd. På hver side av leddflatene er knokkelen uregelmessig og fremstikkende (epicondylus medialis & lateralis), spesielt på innsiden. Her er den fibrøse leddkapselen, samt noe av bøyemuskulaturen for kneleddet festet. Litt over den indre flaten stikker det ut en liten benspiss, den såkalte adduktorknuten (tuberculum adductorium), som gir feste for en adduktormuskel (musculus adductor magnus) som fører bena innover mot hverandre. Fortil forener de to leddvalsene seg i en bred, bruskkledd leddflate (facies patellaris) mot kneskålen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg