lårvenene

Lårvenene er venene i låret. Vi skiller mellom dype og overflatiske lårvener: de dype er omgitt av muskulaturen, de overflatiske ligger i eller utenpå muskelfascien, det vil si mellom denne og huden. De overflatiske venene har som regel en tykkere vegg enn de dype, og kan ofte palperes under huden.

Den største lårvenen (vena femoralis) ligger dypt inni låret og følger hovedarteriens (arteria femoralis) løp fra baksiden av knehasen, gjennom adduktorkanalen langs innsiden av låret og opp til lysken, hvor den fortsetter medialt under lyskebåndet. Her ligger den like under huden og mottar blod fra de mindre, overfladiske venene som samles i en større vene (vena saphena magna) som ligger mellom beinmuskulaturens bindevevshinne og huden langs innsiden av beinet. Anatomiske varianter kan forekomme, se Giacominis vene. Vena saphena parva er en annen hudvene som begynner langs lateralsiden av ankelen og munner i vena poplitea i knehasen.

Mellom de dype og de overflatiske venene går det tallrike anastomoser gjennom lårfascien, såkalte kommunikant- eller perforantvener (venae communicantes). De bidrar til å styre det venøse blodet fra hudvenenes klaffer til de dypere venene. Særlig har forbindelsene mellom vena saphena magna og vena saphena parva og de dype venene betydning for utviklingen av åreknuter (varicer).

Overflatevenene kan forandre struktur og utseende og fremstå som åreknuter på beina. I slike tilfeller kan blodstrømningshastigheten reduseres og venetrombose oppstå.