Leggben, den ytterste og tynneste av leggens to rørknokler (se benet). Den har et nærmest trekantet tverrsnitt og omtrent samme lengde som skinnebenet, som det er festet til oppe og nede. Knokkelens øverste hode (caput fibulae), som lett kan kjennes under huden på utsiden under kneet, er festet til skinnebenet med et stramt, ekte ledd (amfiartrose). Den nedre fortykkede enden (malleolus lateralis), som kan føles som den ytre ankelknoken, er også forbundet med skinnebenet, men her ved et uekte ledd (syndesmose). Mellom de to bena er det utspent en stiv bindevevsmembran (membrana interossea), og leggbenets bevegelighet i forhold til skinnebenet er derfor ubetydelig. Foruten å være feste for muskulatur til utsiden av foten, bidrar leggbenet til å stabilisere ankelleddet (articulatio talocruralis) og gi det støtte på utsiden, ved at det sammen med skinnebenet griper om vristbenet (se foten) som en gaffel. På grunn av leggbenets spinkle bygning og utsatte posisjon, oppstår det ikke sjelden brudd, både ved direkte traumer og ved vridninger (f.eks. ved fall på ski). Vridninger av foten kan forårsake avrivning av leggbenets båndforbindelser med vrist- eller hælbenet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.