leptospiroser

Leptospiroser, gruppe av infeksjonssykdommer som skyldes spiroketer (spiralformede bakterier av slekten Leptospira). Kliniske tilfeller av sykdommene har ikke forekommet i Norge på mange år, men de er utbredt i Øst-Asia.

Faktaboks

Uttale
leptospirˈoser
Etymologi
av lepto- og gresk speira, ‘spiral’, og -osis, ‘tilstand, sykdom’

Arten Leptospirosis interrogans er sykdomsfremkallende og finnes i mange varianter hos dyr, spesielt rotter, kyr og hunder. Rotter, særlig brunrotte (Rattus norvegicus), er hovedvert.

Mennesker kan bli smittet ved overføring av bakterien fra vann og våt jord forurenset med infisert urin. Etter inntak av infisert mat eller inntrengning via sår i huden, vil bakterien spre seg med blodstrømmen. Bakteriene samler seg til slutt i nyrene. Bærertilstanden i nyrene kan være forbigående eller vare i lang tid og kan utgjøre et reservoar for spredning via urin.

De fleste leptospiroser hos mennesker forløper uten at man merker det, men kan opptre med influensalignende sykdom med feber, frostanfall, hodepine og muskelsmerter. Av og til kan det også oppstå leverbetennelse med gulsott, hjernebetennelse eller nyrebetennelse. Den alvorligste formen for leptospirose er Weils sykdom eller leptospirosis icterohemorrhagica, som karakteriseres av akutt innsettende feber, konjunktivitt, nyreskade, hudblødninger og gulsott. Vaksinering av hus- og kjæledyr sammen med forbedret hygiene og sanitære forhold har redusert forekomsten av leptospirose hos mennesker. Leptospiroser behandles med antibiotika, for eksempel penicillin.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg