Linse har to betydninger innen medisin: den anatomiske linsen i øyet og lysbrytende linser som brukes for eksempel i briller.

Øyets linse, lens crystallina, er et gjennomsiktig, bikonvekst legeme som ligger bak pupillen, inne i øyet, og som inngår i øyets lysbrytende system. Linsen består av epitelceller som for det meste er langstrakte og utgjør linsefibrene, samt en kapsel som omgir hele linsen.

Man deler gjerne linsen inn i linsekjernen og linsebarken, selv om det ikke er noen presis anatomisk grense mellom dem. Linsen holdes på plass av tallrike tråder(zonula Zinni, zonulae ciliaris) som går fra linsens perifere deler (ekvator) til strålelegemet.

Linsen vokser gjennom hele livet og øker i vekt fra ca. 65 mg ved fødselen til ca. 250 mg ved 70-årsalderen. Linsen har ingen blodforsyning og ernæres derfor via kammervannet. Hvis linsen blir uklar, kalles tilstanden for grå stær.

Innen optikken brukes linse om et gjennomsiktig lysbrytende legeme som benyttes blant annet i briller for behandling av brytningsfeil i øyet. Konkave linser (spredelinser) korrigerer nærsynthet, mens konvekse linser (samlelinser) korrigerer langsynthet og presbyopi (gammelmannssyn). Sylinderglass korrigerer astigmatisme. Som mål for styrken på linser brukes dioptri (D).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.