Liv, kompleks av egenskaper som karakteriserer levende organismer, inklusive de aller enkleste. Et stykke på vei kan disse egenskapene beskrives i rent fysisk-kjemiske termer. Således er alle kjente livsformer karakterisert ved høy grad av kompleksitet, de er basert på molekyler bygd opp av karbonkjeder, finnes kun i vandige løsninger, og nukleinsyrer danner arvestoffet. Selv om listen kunne gjøres lengre og mer fyllestgjørende, vil de fleste mene at denne typen karakteristikk er utilstrekkelig, at liv er mer enn fysikk og kjemi, at det i tillegg er ulike funksjonelle egenskaper og målrettede aktiviteter.

På andre kloder finnes det muligens helt andre livsformer. Dersom vi møter dem, hvordan skal vi erkjenne dem som levende? Problemstillingen representerer et tankeeksperiment som kan klargjøre våre forestillinger om hva det vil si at noe er levende. Den er i tillegg aktuell ettersom det er holdepunkter for at liv eksisterer eller har eksistert på andre himmellegemer i vårt eget solsystem.

Den mest grunnleggende funksjonelle egenskapen ved liv er evnen til reproduksjon. Formeringsevne er imidlertid utilstrekkelig som eneste kriterium for liv. Under egnede betingelser har også krystallinske stoffer, som vi ikke vil kalle levende, evne til å mangfoldiggjøre seg. For å skille levende organismer fra ikke-levende krystaller, krever vi derfor at levende organismer også skal kunne påvirke og forandre molekyler i omgivelsene, dvs. ha et stoffskifte for å fremme sin reproduksjon. Dette kriteriet reflekterer at levende organismer til en viss grad har frigjort seg fra snevre miljøkrav. Det går imidlertid an å konstruere enkle kjemiske systemer som et stykke på vei møter disse kravene. For å unngå å inkludere disse som levende, kreves variasjon i arvestoffet, noe som gir mulighet for evolusjon gjennom naturlig utvelgelse.

Ikke alle er enige i disse kriteriene. Virus imøtekommer det første og det siste kriteriet, men har ikke eget stoffskifte og må utnytte levende cellers stoffskifte for å kunne formere seg. På den annen side er også ulike typer bakterier avhengige av å leve inne i andre celler for å kunne formere seg fordi deres stoffskifte er utilstrekkelig for selvstendig eksistens. Det er således en uskarp overgang mellom det vi vil kalle levende organismer og ikke-levende ting eller systemer. Dette er ikke uventet når vi tar i betraktning at etter moderne oppfatning er livet på Jorden oppstått spontant for ca. fire milliarder år siden. Den gangen må det altså ha skjedd en gradvis overgang fra ikke-levende organiske molekyler i vandig løsning til levende organismer. Kanskje vil vi møte slike tidlige «halv-levende» systemer gjennom videre utforskning av planeten Mars eller Jupiters måner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.