Livskvalitet, et mye brukt, men langt fra entydig, begrep for ikke-biologiske sider ved en persons liv. I begrepet livskvalitet legges vanligvis forhold som tilfredshet med tilværelsen, godt forhold til ens nærmeste, trivsel og god funksjon i arbeid, glede ved fritid og evne til fysisk og psykisk utfoldelse.

Livskvalitet kan tallfestes (måles) på grunnlag av intervjuer eller spørreskjemaer. Den siste metoden brukes mest fordi den er minst ressurskrevende og lettest å administrere. Det finnes spørreskjemaer som er skreddersydd for å kartlegge livskvaliteten ved spesielle sykdommer, og spørreskjemaer som måler livskvalitet i sin alminnelighet. Det mest brukte spørreskjema for livskvalitet internasjonalt er det såkalte Short-Form med 36 spørsmål, mest kjent bare som SF-36.

Med visse modifikasjoner tilsvarer i prinsippet de forhold som inngår i livskvalitetbegrepet i dag, tidligere tidsperioders begrep psykososiale sider ved somatisk sykdom og lidelse. Mot slutten av 1960-årene skjedde det en utvikling innen stressforskningen hvor det ble lagt større vekt på mestringsaspekter og positive konsekvenser av belastninger og kriser. Samtidig bidrog ikke lenger utviklingen innen somatisk medisin i de vestlige land til vesentlig å redusere dødeligheten. Derfor ble det ved behandlingsvurderinger viet større oppmerksomhet til i hvilken grad ulike nye behandlinger bedret psykososial situasjon og psykososiale mestringsmuligheter (livskvalitet) i forhold til tidligere behandling. Det skjedde med andre ord en forskyvning fra kvantitative (liv-død, sykmeldingslengde) til mer kvalitative (livskvalitet) forhold ved medisinsk behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.