livsløpsstudier

Livsløpsstudier er studier som følger de samme personene over lengre tid. Det kan for eksempel være studier av langtidseffekter av hendelser som skjer i fosterlivet, barndom, ungdom og voksen alder på sykdom og helse senere i livet. Slike studier vil kunne besvare spørsmål om sykdomsårsaker og utviklingsforløp av sykdom eller sykdomsrisiko gjennom livet.

Målet med livsløpsstudier er å avklare biologiske, atferdsmessige og psykososiale prosesser som opererer gjennom et individs livsløp, eller over generasjoner, og som er med på å bestemme en persons risiko for blant annet sykdom. Eksempel: Forskere som har bidratt til å utvikle tankegangen om livsløpsstudier, har ved å analysere opplysninger fra Nederland under andre verdenskrig og Kina under «Det store spranget» vist at underernæring i en bestemt fase i fosterlivet gir økt risiko for schizofreni.

Norge har gode registerdata, og har også gjennomført spørreundersøkelser som er gjentatt for de samme personene gjennom mange tiår. Det gjør det mulig å følge individer gjennom ulike livsfaser for å analysere endringer i deres roller gjennom livet og den langsiktige betydningen av ulike hendelser i livet.

Det er også mulig å analysere konsekvenser av politiske reformer og av demografiske og økonomiske endringer. Et eksempel på dette er den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).