Lopper, blodsugende, vingeløse insekter i ordenen Siphonaptera eller Aphaniptera. Det finnes ca. 2000 arter, men det er bare noen få som er parasitter hos mennesker. Loppene er flattrykte fra siden, 1,5 til 5 mm store, har 3 par ben, hvorav det bakre paret er velutviklet og gjør loppen i stand til å hoppe 6–8 cm høyt og 10–15 cm langt. Loppene er i liten grad vertsspesifikke når det gjelder å suge blod, men de er vertsspesifikke i forhold til hvor de formerer seg. Lopper av begge kjønn suger blod av vertene sine.

Utviklingsstadiene er egg, larve, puppe og voksen loppe. Loppelarvene er hvite, små marker som utvikler seg i vertsdyrenes reder, bol og liggeplasser. Larvenes næring er organiske partikler, men blodrester som de får fra halvfordøyde ekskrementer fra de voksne loppene, er meget viktig for utviklingen.

Pulex irritans, ble sist registrert i Norge i 1948, men finnes fortsatt lenger sør i Europa.

Fugleloppen Cerotaphyllus gallinae står for ca. 90 % av loppestikkene i Norge. De øvrige loppene som stikker i Norge, er lopper fra ekorn, pinnsvin, rotte og andre arter fuglelopper i slekten Ceratophyllus. Husdyr kan angripes av de samme loppene, men har ikke egne lopper i Norge.

Loppestikk er svært vanlig, trolig stikkes de fleste mennesker hvert år. Fugleloppene angriper mest om våren i tiden fra mars til juni. De overvintrer i en kokong og finnes i de fleste fuglereder. Loppene blir aktive før vertsfuglene kommer tilbake. De kommer inn i hus gjennom sprekker o.l. Husdyr, særlig katter, som besøker fuglereder, kan også føre lopper med seg til huset.

Loppestikk vises som røde kløende knuter i huden. Ved nøye inspeksjon er det ofte mulig å se en liten stikkåpning sentralt i knuten. Det er typisk at det er flere stikk samlet i en gruppe. Loppen oppdages sjelden da stikkene gjerne skjer om natten. To personer som sover i samme seng, kan erfare at den ene får mange stikk, mens den andre ikke får noen. Trolig er begge stukket, forskjellen beror på hudens reaksjonsmåte på stikkene. Behandling er sjelden nødvendig. Eventuelt kan det brukes kløestillende midler.

Loppene kan være vektorer for pest (bakterien Yersinia pestis) og musetyfus (rickettsiaen Rickettsia typhi). Loppene overfører bakteriene fra gnagere til mennesker. Musetyfus spres med loppenes ekskrementer.

Fugleloppene bekjempes ved at man fjerner fugleredet i en tett pose som brennes. Redestedet, de nærmeste omgivelser og bakken under sprøytes med et insektmiddel. Fugleloppen tørker inn og dør etter 1–2 uker i boligklima.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.