Luftfuktighet, vanndampinnholdet i luften, angis som gram vann per kubikkmeter (g/m3) eller vanligst som relativ fuktighet (RF%). RF angis i prosent av vektmengden av vanndamp i luften i forhold til den maksimale mengde vanndamp luften kan løse opp ved den aktuelle temperatur før den kondenserer til tåke i luften (100 %) eller til dugg på overflater (duggpunkt). Luftfuktighet måles med hygrometer som må kalibreres regelmessig for å vise riktig.

Luftfuktigheten er av betydning både for komfort og for materialer i omgivelsene, f.eks. tregjenstander som helst bør ha jevn fuktighet for ikke å sprekke opp. Anbefalt luftfuktighet innendørs vinterstid i Norden er 30–45 %, fordi vekst av den allergifremkallende støvmidden hemmes ved fuktighet under ca. 45 %, men for kortere perioder medfører det for de fleste friske personer lite ubehag også med lavere fuktighet. Når man ser bort fra allergirisikoen og problemer med kondens på kalde overflater om vinteren, kan relativ luftfuktighet på 30–60 % føles behagelig ved ca. 20°C. Luftfuktigheten inne har nær sammenheng med uteluftens vanninnhold, og er derfor lav om vinteren, ikke sjelden 15–25 % i kontorbygg, men ofte høy om sommeren når luften er varm og kan holde mye fuktighet. Da er 50–90 % vanlig.

Bruksfuktigheten (dvs. den vannmengde daglige aktiviteter avgir til omgivelsene) i en privatbolig er beregnet til ca. 3 (men opptil 9) gram vann per m3 luft. Det vil si at vanndamp fra personer, matlaging, klesvask og personlig hygiene vil kunne øke luftfuktigheten ved 20°C fra for eksempel ca. 40 % (ca. 7 gram vann per m3) til ca. 60 % (10 gram vann per m3). Dette er som regel tilstrekkelig til å opprettholde luftkomforten, forutsatt at temperaturen ikke blir for høy.

Sentral befuktning av luften i store klimaanlegg er kostbart og stiller store krav til driftsansvarlig dersom det skal virke uten å medføre helserisiko på lengre sikt som følge av mikrobiologisk forurensning.

I varme strøk brukes ofte store beløp på anlegg for å fjerne overskuddsfuktighet og kjøle ned luften (luftkondisjonering).

Mekanisk luftbefukting av rene komforthensyn anbefales ikke rutinemessig på grunn av risiko for fuktskader, økt allergirisiko eller luftfukterfeber.

Lav luftfuktighet (under ca. 30 % ved 22 °C) i kontormiljøer fører ofte til økt hyppighet av klager på tørrhet i hud og slimhinner, men er ikke alene årsak til symptomene, idet for høy temperatur, luftforurensninger med kjemiske stoffer og støv sammen med stor luftbevegelse ofte er av større betydning. Reduksjon i temperaturen vil alene øke den relative luftfuktigheten. Undersøkelser tyder på at man ved RF under ca. 30 % over lengre perioder vinterstid ved forsiktig luftfukting med 5–10 % økning i RF kan redusere klager på «tørr luft» og tørrhetssymptomer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.