Oksygenavhengig utsendelse av lys uten at det samtidig produseres merkbar varme. I de tilfellene hvor mekanismen for luminescens er kjent, involverer utsendelsen av lyset (lysemisjonen) oksidasjon av et bestemt organisk molekyl. Det resulterende eksiterte molekylet går spontant tilbake til sin (ueksiterte) grunntilstand med samtidig utsendelse av lys.

Kjemiluminescens skyldes kjemiske prosesser, f.eks. det blå lyset som sendes ut når hvitt fosfor reagerer med luft. Begrepet brukes vanligvis om lyset som emitteres fra fagocytter og andre spesialiserte pattedyrceller under visse betingelser, samt til lys som emitteres i cellefrie eksperimentelle oppsett. Kjemiluminescens hos fagocytter er forbundet med «respiratorisk burst» som opptrer f.eks. i nøytrofile granulocytter under fagocytose.

Bioluminescens refererer vanligvis til emisjon av lys av forskjellig bølgelengde fra levende organismer. Mange mikroorganismer som lever i råtnende organisk materiale, sender ut lys. Slike mikroorganismer er verken mer eller mindre farlige enn de som ikke sender ut lys. Morild er bioluminescens fra encellede alger. Mange marine bakteriearter, f.eks. Vibrio fischerii, emitterer kontinuerlig lys med bølgelengde 475–505 nm. Det er ikke kjent hva som er grunnen til at disse mikroorganismene sender ut lys.

Sankthansormer og ildfluer sender ut lys som signaler til artsfeller ved hjelp av bioluminescens. Hos ildfluer er det adenosintrifosfat (ATP) som er energikilden. Hos de organismene hvor det lysemitterende stoffet er kjent, kalles det luciferin. Lyset produseres fra luciferin ved hjelp av enzymet luciferase. Ved hjelp av følsomme lysmålingsinstrumenter kan denne reaksjonen brukes til å bestemme svært små mengder ATP.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.