Bilde av luminescens.

Eksempel på luminescens, her vist ved ulike typer glass laget av uran bestrålt av UV-lys.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Luminescens er utsendelse av lys som skyldes andre prosesser enn termisk stråling (varmestråling). Uttrykket ble innført i 1888 av den tyske fysikeren Eilhard Wiedemann (1852–1928).

Faktaboks

Uttale
luminescˈens
Etymologi
latin nydannet til ‘lys’

Fysisk beskrivelse

Ved luminescens blir atomene eller molekylene i et stoff ved en ytre påvirkning eksitert til bestemte energinivåer, og sender derpå ut lys (stråling) som svarer til overganger fra disse nivåene. Den spektrale sammensetningen av slikt lys blir annerledes enn av lyset som sendes ut ved termisk stråling. Sammensetningen varierer også fra stoff til stoff.

Typer

Luminescens kan oppstå på en rekke måter, og prosessen gis ofte navn i samsvar med dette. I alt finnes over 30 betegnelser på luminescens-fenomener, men en rekke av betegnelsene dekker praktisk talt identiske fenomener. En del av de viktigste betegnelsene nevnes nedenfor.

Fotoluminescens

Fotoluminescens oppstår ved bestråling med synlig lys. Til dels brukes betegnelsen også om luminescens som oppstår på grunn av ultrafiolett og infrarød stråling. Man skiller mellom to former for fotoluminescens: fluorescens og fosforescens. Ved fluorescens skjer lysutsendelsen spontant som følge av den ytre påvirkningen, og lyset opphører straks påvirkningen blir borte. Ved fosforescens vedvarer lysutsendelsen kortere eller lengre tid (mer enn 10–6 s) etter at årsaken til lysutsendelsen er fjernet.

Bioluminescens

Bioluminescens skyldes biologiske prosesser i levende organismer og er kjent fra blant annet morild, sankthansorm og lysende fisk.

Kjemiluminescens

Kjemiluminescens skyldes kjemiske prosesser, for eksempel det blå lyset som sendes ut når hvitt fosfor reagerer med luft. Begrepet brukes vanligvis om lyset som emitteres fra fagocytter og andre spesialiserte pattedyrceller under visse betingelser, samt til lys som emitteres i cellefrie eksperimentelle oppsett. Kjemiluminescens hos fagocytter er forbundet med «respiratorisk burst» som opptrer for eksempel i nøytrofile granulocytter under fagocytose.

Andre typer

  • Katodoluminescens (elektronoluminescens) oppstår når et stoff treffes av elektroner, katodestråler, og er blant annet opphav til lys fra skjermen på katodestrålerør, fjernsynsapparater.
  • Termoluminescens skyldes oppvarming, men stoffet begynner å lyse ved lavere temperaturer, og med en karakteristisk farge som forandres lite om temperaturen økes.
  • Boroluminescens er en form for fotoluminescens som bare opptrer ved avkjøling til lav temperatur.
  • Radio- og røntgenluminescens oppstår på grunn av radioaktiv stråling og røntgenstråling.
  • Krystalloluminescens opptrer ved krystalldannelse.
  • Spaltningsluminescens når krystallinske stoffer deles.
  • Triboluminescens ved gnidning (kan iakttas når to sukkerbiter gnis mot hverandre).
  • Sonoluminescens ved påvirkning av lydbølger.
  • Elektroluminescens, som utnyttes i lyspaneler, oppstår i dielektrika og halvledere under påvirkning av et elektrisk felt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg