Magesår er en fellesbetegnelse på sårdannelse i magesekken (ulcus ventriculi) og tolvfingertarmen (ulcus duodeni).

Faktaboks

Også kjent som

ulcus pepticum, ulcussykdom

Utbredelse

Magesår er en vanlig sykdom i fordøyelsessystemet. Den rammer omtrent ti prosent av alle mennesker en eller annen gang i livet, men hyppigheten er synkende.

Sår på tolvfingertarmen (duodenalsår) er omtrent fem ganger hyppigere enn sår i magesekken.

Årsaker

Helicobacter Pylori

Magesår skyldes først og fremst en bakterie, Helicobacter pylori, som lever i slimhinnen i magesekken. Bakterien forårsaker en betennelsesreaksjon i slimhinnen (gastritt), som hos noen pasienter vil føre til magesår. Vi vet ikke hva som gjør at dette bare skjer hos noen personer med en slik slimhinnebetennelse, og ikke alle.

Medikamenter

Også enkelte medikamenter kan forårsake magesår, særlig betennelsesdempende midler, som for eksempel ibuprofen og naproxen. Slike stoffer bryter ned forsvarsmekanismene i slimhinnen.

Andre årsaker

Arv spiller en viss rolle for forekomsten av magesår, og personer med blodtype 0 har 50 prosent økt risiko for å få magesår.

Kreft i magesekken kan være assosiert med magesår. Derimot er det ingen holdepunkter for at stress eller kostholdsfaktorer har særlig stor betydning for utvikling av magesår.

Tidligere trodde man at overproduksjon av syre var en viktig årsak for utvikling av magesår. Selv om dette fortsatt gjelder noen få pasienter med spesielle hormonproduserende svulster (Zollinger-Ellisons syndrom), er denne teorien i stor grad forlatt. Derimot er det nødvendig med noe syre til stede for at det skal dannes sår.

Symptomer og komplikasjoner

Hovedsymptomet ved magesår er verkende smerter øverst i mellomgulvet. De vil vanligvis lindres ved inntak av mat og drikke. Noen pasienter har smerter om natten, og mange plages i tillegg av kvalme og sure oppstøt.

Hvis det oppstår komplikasjoner, vil symptomene bli mer dramatiske. De viktigste komplikasjonene er blødning og perforasjon. En blødning vil gi kunne gi blodig oppkast og blodholdig svart avføring (melena), mens en perforasjon (det vil si hull tvers gjennom veggen til bukhulen) gjør at mageinnhold kan lekke ut i bukhulen. Dette fører typisk til bukhinnebetennelse (peritonitt) med intense magesmerter og stram bukvegg, og er en livstruende tilstand som krever rask diagnostikk og behandling.

Ved langvarig magesår med hyppige forverringer kan det oppstå stenose (forsnevringer i passasjen), særlig gjennom magemunnen (pylorus). Dette kalles pylorusstenose. Forsnevringen skyldes delvis en irritasjonsbetinget krampe i lukkemuskelen, delvis arrbetinget skrumpning av vevet. Dette vil gi kvalme og en følelse av oppfylthet etter måltider. Det vil etter hvert oppstå ernæringsproblemer fordi det man spiser blir liggende i magesekken til man eventuelt kaster det opp igjen.

Sårene

Sårene er ofte runde fordypninger i slimhinnen, med arraktig sårbunn, ofte med en betent sårvoll omkring. Størrelsen kan variere fra fire-fem millimeter til flere centimeter i diameter. Sårene er dekket av et lag med fibrin og betennelsesceller. Under dette laget ligger det granulasjonsvev, nydannet, karrikt vev som representerer begynnelsen på tilhelingsprosessen. Nederst finnes rester av magesekkens ytre lag. Såret kan også bore seg helt gjennom bukveggen og ligge an mot andre organer, for eksempel bukspyttkjertelen.

Diagnose

Diagnosen stilles nesten alltid ved hjelp av endoskopi, såkalt gastroduodenoskopi. Gjennom en styrbar slange som føres gjennom munnen, kan man se innsiden av magesekken (gastroskopi) og tolvfingertarmen (duodenoskopi) samtidig som man kan ta vevsprøver. Ved sår i magesekken må man alltid ta vevsprøver for å utelukke kreftutvikling.

Tidligere var røntgenundersøkelse hyppig brukt for å stille diagnosen. Røntgenbilder vil kunne vise svært mange av sårene, men undersøkelsen gir imidlertid mindre nøyaktig informasjon, og man mister muligheten til vevsprøver.

Ved perforasjon, kan diagnosen stilles med røntgenbilder av buken som viser fri luft i bukhulen, eller under operasjon der man kan påvise et hull.

Behandling

Behandlingen av magesår omfatter dels tilheling av akutte sår, dels håndtering av akutte komplikasjoner. Man må også fjerne magesårbakterien hvis den er til stede.

Man har oppfattet magesår som en kronisk sykdom med regelmessige tilbakefall som hver for seg kunne behandles med for eksempel syrehemmende behandling. Det ser imidlertid ut til at tilbakefallstendensen forsvinner nesten fullstendig dersom bakterien fjernes.

Antibiotika

Det finnes ulike typer antibiotika som har effekt på Helicobacter pylori-bakterien, men for å fjerne den med tilstrekkelig sikkerhet, kreves en kombinasjon av tre antibiotika, eventuelt to–tre antibiotika og et syrehemmende medikament. Det forskes kontinuerlig for å finne frem til den beste kombinasjonen av antibiotika. I tillegg til å fjerne magesårbakterien vil nemlig kuren påvirke normalforekomsten av andre, nødvendige bakterier i tarmen.

Mange opplever mageknip, kvalme eller diaré både i forbindelse med behandlingen og en tid etterpå. Noen har derfor problemer med å gjennomføre kuren som foreskrevet.

Syrehemning

Tilhelingen av et akutt magesår vil påskyndes hvis miljøet omkring er mindre surt. Syrehemning er derfor en del av behandlingen hos mange pasienter med et påvist sår. Både såkalte «H2-blokkere» (histamin H 2 -antagonister) og protonpumpehemmere reduserer syreproduksjonen effektivt. Man kan bruke dem alene eller i kombinasjon med antibiotikabehandling for å få magesåret til å gro. Syrehemning har også en symptomlindrende effekt.

Operative inngrep

Dersom det er påvist hull i bukveggen, kan behandlingen være å sy igjen hullet, men enkelte ganger fjernes både såret og noe av vevet rundt.

Ved akutt blødning fra et magesår kan behandlingen av og til skje endoskopisk. Via endoskopet kan man se det blødende punktet, oftest i form av et blodkar i bunnen av magesåret. I mange tilfeller kan injeksjon av et irriterende stoff, eller et limstoff, føre til at karet lukkes og blødningen opphører. Dersom dette ikke lykkes, eller blødningen kommer igjen, vil operativ behandling være aktuelt.

Mens man tidligere brukte ulike typer operative teknikker for å redusere saltsyreproduksjonen i magesekken (ventrikkelreseksjon, vagotomi), er kirurgiens rolle nå i hovedsak begrenset til livreddende inngrep ved blødning eller perforasjon. Bare helt unntaksvis kommer operativ behandling på tale ved regulær magesårsykdom.

Prognose

Ukompliserte magesår kan være plagsomme, men er ufarlige. Dersom det oppstår komplikasjoner i form av blødning eller perforasjon (hull), kan det være en livstruende situasjon som krever rask behandling. Årlig dør cirka 1 per 100 000 innbyggere av magesår i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg