Magnesium, sølvhvitt, skinnende, metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

I naturen forekommer Mg i mange mineraler, bl.a. i karbonatene magnesitt, MgCO3, og dolomitt, CaMg(CO3)2, i silikatene talk og asbest og i form av sulfater og klorider. Mg kan fremstilles ved elektrolyse av magnesiumklorid, som fås ved reduksjon av sjøvann. Magnesiumsalter forekommer også i levende organismer.

Mg er uunnværlig for planter, fordi det er en bestanddel i klorofyll. Hos mennesket inneholder musklene magnesium (20–25 mg per 100 g), det samme gjelder blodet (2–3 mg per 100 g). Magnesium kan måles både i serum og i urin. Serumkonsentrasjonen ligger på 0,71–0,94 mmol/l. Magnesiumioner er uunnværlige som kofaktor i energistoffskiftet og for oppbyggingen av benvev og tannben.

Forbindelser med magnesiumkarbonat (MgCO3) brukes i syrenøytraliserende midler (antacida), f.eks. ved for stor produksjon av magesyre. Forbindelsen blir nesten ikke tatt opp, verken gjennom mageveggen eller gjennom tarmveggen, og utskilles derved med avføringen. Den kan derfor gis i forholdsvis store mengder (i form av tabletter).

Vannholdig magnesiumsulfat, kalt bittersalt (MgSO4 · 7H2O), brukes som avføringsmiddel.

Magnesiumoksid (MgO) har både syrebindende og avførende virkning. I magen finner følgende reaksjon sted:

MgO + 2HCl→MgCl2 + H2O

Og deretter i tynntarmen:

MgCl2 + 2NaHCO3→MgCO3 + 2NaCl + CO2 + H2O

Magnesiumoksid har i motsetning til andre avføringsmidler ingen ubehagelig smak og egner seg derfor til barn.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.