methicillinresistens

Methicillinresistens kodes av et såkalt hoppegen (transposonmediert) som kan overføres fra en stafylokokkbakterie til en annen, og gir en forandring i selve det kromosomale arvematerialet. Det fører til at proteinet som beta-laktam-antibiotika må binde seg til for å virke, blir forandret. MRSA kan forårsake kliniske infeksjoner, for eksempel sårinfeksjoner. Denne resistensen kan imidlertid også forekomme som en koloniseringstilstand uten å gi infeksjon (bærertilstand), idet gule stafylokokker er en del av normalfloraen og ellers er svært utbredt.

Methicillinresistens hos gule stafylokokker kan behandles med antibiotika (vancomycin) som må tas intravenøst. Behandlingen kan ta lang tid. Ved bærertilstand må man oftest vente til koloniseringen går over av seg selv.

Methicillinresistens hos gule stafylokokker påfører helsevesenet store utgifter, idet alle personer med bekreftet eller mistenkt resistens må isoleres så lenge de er innlagt i eller arbeider ved en institusjon. For å kartlegge hvilke personer som har slik resistens, blir det ved hvert nyoppstått tilfelle utført screening av store grupper pasienter, helsepersonell og andre kontaktpersoner. Ved screening tas det prøve fra personens nese og øvre glutealregion («rompesprekken»).

Fordi Norge har en restriktiv bruk av antibiotika kombinert med påbudt kontroll av helsearbeidere som har vært i høyendemiske områder med MRSA i mer enn 2 uker, er det fremdeles relativt få tilfeller av MRSA her i landet.

Se også MRSA og resistens.