Den økende bevisstgjøring omkring miljøets betydning for menneskets helse har i senere år ført til at et nytt fagfelt, miljømedisin, er oppstått i Vesten. Miljømedisinen arbeider med sykdommer som hovedsakelig skyldes forhold i våre omgivelser.

Som alle levende organismer er mennesket avhengig av miljøet det lever i. Noen livsformer finnes i små og svært spesialiserte nisjer, og vil dø ut hvis de flyttes, eller hvis miljøet de lever i forandres. Ofte skal det lite til for at en art forsvinner for alltid. Mennesket er uvanlig ved at det kan leve under svært forskjellige fysiske og geografiske betingelser; fra tropeskoger og ørkener til arktisk kulde på Grønland og i Sibir. Det kan leve ved kysten og høyt til fjells. De høyeste permanente bosetninger finnes i Andesfjellene 5200 m o.h. (se høydefysiologi). Den store geografiske utbredelsen betyr imidlertid ikke at mennesket er spesielt robust. Den er mer et uttrykk for intelligens og oppfinnsomhet. Mennesket omskaper ugjestmilde miljøer til brukbare leveområder, ofte på bekostning av andre arter, dyr, planter og mikroorganismer, som får sine nisjer endret eller totalt rasert. Dette har en pris. Særlig uheldig har den omfattende nedhuggingen av Jordens skoger vært. De menneskeskapte forandringene skjer også mye raskere enn i naturens vanlige tempo, noe som i seg selv innebærer en risiko. Vi har ikke tilstrekkelige kunnskaper, og tid, til å forutse konsekvensene. Tilsynelatende velfungerende kulturer er gått til grunne som følge av overutnyttelse og utplyndring av naturen. Eksempler er Mayakulturen og oldtidskulturene mellom elvene Eufrat og Tigris.

Det nye i vår tid er at miljøskader forårsaket av mennesker, omfatter hele kloden: jord, luft og vann. Antallet arter dyr, og ikke minst planter som blir utryddet, er akselererende. Det er snart ingen ledige villmarksområder igjen som vi kan underlegge oss når naturen i nærmiljøet slår tilbake. Rester av plantevernmidler som er brukt i Europa og i USA, kan påvises i organer hos isbjørn i nord og pingviner i sør. F.eks. dør 500 000 barn i India og Bangladesh årlig fordi drikkevannet er forurenset med sykdomsfremkallende mikroorganismer og tungmetaller fra industrien. Andre alvorlige og helseskadelige miljøforandringer skyldes forgiftning av jord og vann med industrikjemikalier, pesticider og kunstgjødning. Drivhuseffekten, avskoging og forurensning av de næringsrike kystområdene og fiskebankene, f.eks. fra oljeindustrien, er andre eksempler på miljøskader forårsaket av mennesker. Av de 875 000 tonn med spesialavfall som blir dannet i Norge hvert år, er det ca. 30 000 tonn som ikke blir tatt hånd om på forsvarlig vis. Disse 30 000 tonn representerer en potensiell helserisiko, f.eks. ved inntak via mat og drikke eller ved innånding. Mange skadelige substanser, som polyklorerte bifenyler (PCBer) og organiske kvikksølvforbindelser, har tendens til å bli konsentrert i celler og vev opp gjennom næringskjedene. Det er uheldig for mennesket som ofte er det siste ledd i slike kjeder.

Siden de fleste mennesker i Norge oppholder seg mest innendørs, er det av særlig betydning å hindre at innemiljøene – hjemme, på skoler og på arbeidsplassene – blir sykdomsskapende. I de senere år er man blitt mer oppmerksom på at mangelfull ventilasjon og dårlig luftkvalitet kan gi hodepine, økt tretthet, luftveisplager og nedsatt læreevne. Hos barn gir et dårlig inneklima særlig store og negative utslag.

En undersøkelse av luften i Osloskolene har som ett resultat vist at litt under halvparten av sykefraværet skyldtes dårlig luftkvalitet i klasseværelsene. Det var flere årsaker til dette: a) takhøyden er lavere enn den var i de gammeldagse skoler, med det resultat at det blir mindre luft per elev, b) skolene er tettere, bl.a. som følge av en lite gjennomtenkt form for energiøkonomisering, c) flere moderne byggematerialer, tetningsstoffer, lim, sparkel og maling avgir gasser i lang tid, d) luften utenfor skolen har mer svevestøv og partikler enn før, e) skolenes ventilasjonsanlegg fungerer ikke etter hensikten.

Punkt e) er kanskje det viktigste. Mange ventilasjonsanlegg har ikke fått ettersyn siden de ble installert. Filtrene er tette, eller motorene har brent seg fast, slik at det ikke strømmer luft i det hele tatt. Som generelt problem gjelder det at ventilasjonsanleggenes kapasitet er for dårlig, og at de faktisk kan bidra til å forverre inneluften heller enn å forbedre den. Kanalene er ikke rene og fungerer som vekststeder for bakterier og muggsopp. Når anleggene slås på om morgenen, like før elevene kommer, sprøytes mikroorganismer, sporer, svevestøv og partikler inn i værelsene.

Internasjonalt brukes begrepet miljømedisin synonymt med forurensningsmedisin. En bredere tilnærming innbefatter også psykososiale miljøfaktorer. Det er ingen tvil om at langvarig mistrivsel, enten det skyldes forhold i hjemmet eller på arbeidsplassen, kan gjøre mennesker syke. Mistrivsel og depresjoner øker faren for å få sykdommer i hjertet og karsystemet, og sannsynligvis øker det risikoen også for enkelte kreftformer.

Spekteret av miljøbetingede sykdommer er svært forskjellig hvis man sammenligner fattige og rike land. I de fattige landene dominerer fortsatt infeksiøse sykdommer, som et uttrykk for ressursmangel og overbefolkning. I de rike landene kan det store forbruket i seg selv føre til miljøbetingede sykdommer. Som eksempler kan nevnes såkalte livsstilssykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Forurensning, både av ute- og inneklima, kan føre til allergier og luftveissykdommer. Se også miljørettet helsevern.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.