Miljøskade, uspesifikk betegnelse på psykiske lidelser, dårlig funksjon eller tilpasning eller direkte avvikende atferd som man antar skyldes uheldig påvirkning fra oppvekstmiljøet. Ordet brukes særlig når det gjelder moralsk belastede tilstander (dysfunksjon og avvik) og mer sjelden om psykiske plager (nevroser), som i prinsippet også er miljøbetingede.

I de senere årene har seksuelle overgrep mot barn fra voksne i deres nærmiljø blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. Så mye som 5 % av barn er rapportert utsatt for «gjentatte og alvorlige seksuelle overgrep» før 18-årsalder, og det har vist seg vanskelig å få klarlagt hva som egentlig har skjedd i mange tilfeller, jamfør den såkalte Bjugn-saken i Norge i 1990-årene. Det er vanlig å hevde at avvik og dårlig tilpasning hos foreldrene lett forplanter seg til barna i form av miljøskade, rett og slett ved sosial læring. Dette synes å gjelde blant annet kriminalitet og tendens til rusmiddelavhengighet. Fenomenet har vært kalt sosial arv. Det ser ut til at tidlige avvik hos barn lett følger dem i voksen alder, og grovt miljøskadde og mistilpassede små barn har således et stort behov for langvarig, korrigerende påvirkning.

På den andre siden representerer et dårlig oppvekstmiljø ingen uavvendelig skjebne. Moderne forskning viser at selv barn fra dårlige familie- og miljøforhold ofte klarer seg bra dersom de for eksempel har gode evner, en dyp og forpliktende kontakt med ett stabilt menneske som forstår barnets egenart, eller gode, ytre kontakter som gir barnet impulser det kanskje ikke får hjemme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.