Multippel sklerose, kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet. Navnet multippel sklerose skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet. Sykdommen rammer forholdsvis unge mennesker (gjennomsnittsalder ved debut er ca. 30 år), og noe hyppigere kvinner enn menn. MS kan gi mange forskjellige symptomer, som også kan variere over tid.

MS er en av de vanligste nervesykdommene i Norge, og den rammer ca. 0,1 % av befolkningen. Sykdommen er særlig utbredt i nordlige deler av Europa og synes for øvrig å være særlig utbredt i områder av verden som nordeuropeere flyttet til, så som Nord-Amerika og sørlige deler av Australia. Den sees ytterst sjelden i tropiske områder, og den er også nesten fraværende i visse etniske grupper som hos samer, eskimoer, indianere og svarte afrikanere.

Utbredelsen tyder på at både miljømessige og genetiske forhold er av betydning for utviklingen av sykdommen. Det er vist at flytting før tenårene fra et område med høy forekomst av MS medfører en lavere forekomst av sykdommen enn om man flytter senere i livet. Dette er satt i sammenheng med at det er ytre forhold, antagelig virusinfeksjoner, som kan ha betydning for å gi sykdommen. Det er funnet antistoffer mot forskjellige virusarter, men uten at noen av disse med sikkerhet kan sies å være hovedansvarlig. Muligens kan forskjellige infeksjoner tenkes å være involvert. Infeksjonsteorien har fått støtte fra undersøkelser som viser en opphopning av tilfeller i enkelte begrensede områder. Dette skjer mange år etter den opprinnelige sykdommen, noe som tyder på at det tar tid å utvikle sykdommen. Sykdommen er som sådan ikke smittsom.

Fravær av sykdommen i visse etniske grupper samt økt samtidig forekomst blant eneggede tvillinger (konkordans ca. 30 %) viser at genetiske forhold også spiller inn. Det er funnet sammenheng mellom sykdommen og flere forskjellige gener uten at noe enkelt gen synes å spille en avgjørende rolle.

Sykdommen viser seg i hjernen ved at det oppstår betennelsesaktige forandringer som særlig rammer myelinskjeden rundt nervecellenes aksoner (nervefibrer). En ødeleggelse av myelinet medfører at nervefibrene mister evnen til å lede nerveimpulser. En nydannelse av myelin kan finne sted, og dette, sammen med at et betennelsesutløst ødem kan gå tilbake, er sannsynligvis forklaringen på at symptomene ofte kan bedres eller bli helt borte. Noen ganger ødelegges de cellene som lager myelinet, og dette kan forklare at det oppstår varige forandringer. Sykdomsforløpet kan variere mye hos forskjellige pasienter, men det er en tendens til avtagende sykdomsaktivitet med årene.

Det er karakteristisk for MS at symptomene veksler med tid og sted, dvs. at det er ulike deler av sentralnervesystemet som affiseres på forskjellige tidspunkter. Denne variasjonen i sykdomsaktivitet er typisk for den hyppigste varianten av MS, relapsing remitting MS (RRMS), som utgjør ca. 90 % av tilfellene. Ved primær progressiv MS (PPMS) er det en jevn progresjon av symptomene fra starten av.

Symptomene kan arte seg som lette sensibilitetsforstyrrelser og generell tretthet. I andre tilfeller kommer det akutte og klare symptomer som synsforstyrrelser (optikusnevritt), lammelser, ataksi eller blære- og seksualforstyrrelser. Mentale forandringer forekommer både i form av nedsatte kognitive funksjoner og emosjonelle forandringer enten i form av eufori eller depresjon. Ved MS kan det også forekomme anfall med svært kortvarige symptomer som nevralgi eller smertefulle muskelspasmer. Epileptiske anfall sees i noen tilfeller.

Sykehistorien med karakteristiske svingninger i sykdomsforløpet er ofte et relativt klart holdepunkt for sykdommen. Det er likevel vanlig å undersøke cerebrospinalvæsken med henblikk på forekomst av immunglobuliner. Ved magnettomografi (MT) av hjerne og ryggmarg vil man kunne påvise forandringer som er relativt karakteristiske for sykdommen. Undersøkelse av stimulus-induserte potensialer (evoked response) fra nervesystemet vil ofte vise forandringer som skyldes nedsatt nerveledningshastighet på grunn av myelinbortfall.

Det finnes i dag ingen behandling som kan helbrede multippel sklerose, men mange av de plagsomme symptomene kan bedres gjennom opplæring, fysioterapi og medikamenter. God informasjon gitt på riktig måte er grunnlaget for en optimal behandling. Fysiske og psykiske belastninger av ekstrem karakter bør unngås, men opptrening, eventuelt med bistand av fysioterapeut, kan være av betydning, spesielt ved spastisitet og ustøhet.

Medikamenter kan bidra til å redusere spastisitet og blæreproblemer. Opplæring i selvkateterisering, dvs. at pasienten selv sørger for å få blæren ordentlig tømt, er et viktig middel for å redusere tendensen til blærebetennelser. Ved uttalt spastisitet kan det implanteres en pumpe under huden som via et kateter sørger for tilførsel av medikament direkte inn mot ryggmargen (baklofen-pumpe).

Ved akutte forverringer av sykdommen er det vanlig å gi en kortvarig kur med prednisolon eller et lignende preparat. Dette avkorter vanligvis den akutte tilstanden, men endrer ikke på sykdomsforløpet for øvrig. Nye preparater som beta interferon og andre brukes nå for å dempe sykdomsaktiviteten og antagelig forsinke utviklingen av sykdommen. Pasientene må her, enten selv eller med hjelp av en pårørende, sette sprøyter i hud eller muskulatur. Utviklingen av denne typen immunbehandling er i rask fremgang. Det nyeste er at også cellegiftbehandling kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Sykdomsforløpet varierer voldsomt mellom forskjellige pasienter. Noen kan ha enkelte episoder med mange års mellomrom, mens andre får en jevn forverring fra starten. En større undersøkelse viser at av pasienter med RRMS har nær halvparten fortsatt bevart gangfunksjonen etter 25 år med sykdommen. Graviditet kan medføre en forbigående forverring av sykdommen etter fødselen, men endrer ikke selve sykdomsforløpet.

Foreslå endring

Kommentarer

25. april skrev Ann Elin Håland

Stusser litt på at artikkelen om MS ikke er oppdatert siden 2009 - da det er kommet flere nyere og bedre medikamenter for å bremse sykdomsforløpet. Vil artikkelen oppdateres?

3. mai svarte Georg Kjøll

Hei Ann Elin. Takk for at du sier ifra om dette. Vi er i ferd med å gjennomgå kategoriene for nevrologi og nevrobiologi nå, og vil prioritere å oppdatere denne artikkelen snarlig!

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.